Leiesoldater uten kontroll

Etter at fire britiske sikkerhetsvakter ble bortført på høylys dag i Bagdad tirsdag, rettes igjen søkelyset mot den voksende private sikkerhetsindustrien i Irak.

Over 44.000 leiesoldater skal være på plass i landet, et tall tre ganger høyere enn antall britiske soldater, skriver avisen The Independent.

De fleste av de private soldatene er britiske, men også mange amerikanere, sørafrikanere, nepalere og zimbabwere drar til Irak for å tjene raske penger i den private militærindustrien.

– De som jobber i Irak tjener opp til 1.000 pund (rundt 12.200 norske kroner) hver dag, sier professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo Janne Haaland Matlary til Dagsavisen. I Irak er livvaktarbeid minst like farlig som å være i kamptjeneste, understreker hun.

– Krigsprofitører

Det er store penger å tjene på den farlige sikkerhetssituasjonen i det krigsherjede landet. Storbritannias største private sikkerhetsselskap Aegis økte omsetningen fra 554.000 pund (rundt 6,7 millioner kroner) i 2003 til hele 62 millioner pund (rundt 758 millioner kroner) i 2006. Tre fjerdedeler av omsetningen kommer fra Irak.

– Dette er krigsprofitører av verste sort, sier John Hilary, leder i organisasjonen War on Want til BBC.

Han anklager den britiske regjeringen for å privatisere krigen i Irak og for ikke å ha kontroll over de private styrkene.

– Okkupasjonen av Irak har allerede gitt britiske leiesoldater store fortjenester. Men regjeringen klarer ikke å stille dem til ansvar for å bryte menneskerettighetene, inkludert skyting på irakiske sivile, sier John Hilary.

Etter at en video – der private sikkerhetsfolk skjøt på irakiske biler – ble lagt ut på internett i 2005, satte Storbritannias regjering i gang en etterforskning av episoden. Lite har skjedd siden da. Organisasjonen War on Want mener flere hundre irakiske sivile er drept av private leiesoldater.

Fall i Kompetanse

Siden terrorangrepene 11. september 2001, har private militære blitt verdens raskest voksende industri. Det finnes ingen internasjonale og få nasjonale reguleringer.

– I dag er disse kontraktørene i ingenmannsland. De klager når noen av dem blir drept eller kidnappet, men nyter fullstendig strafferettslig immunitet ellers, sier Janne Haaland Matlary.

I den irakiske grunnloven, slik den er utformet av overgangsregjeringen, står det spesifisert at private, militære selskaper ikke faller inn under irakisk lovgivning. Selskapene kan heller ikke stilles for den internasjonale strafferettsdomstolen i Haag.

Verdens største

Senatet i den amerikanske Kongressen har beskrevet de mange leiesoldatene i Irak som «den største private hæren i verden». Haaland Matlary mener en kombinasjon av økt privatisme og nedbygging av militæret i europeiske land har mye å si for oppblomstringen av private militære selskaper.

– Aksepten av en neoliberal modell hvor private kan konkurrere med statlige spiller en stor rolle. Det samme gjør reduksjonen av forsvarsbudsjettene i hele Europa, som har pågått siden den kalde krigen.

– Det er også fritt fram for å etablere private selskaper i skatteparadiser, og globaliseringen gjør at nasjonale lover ikke når dem, sier Haaland Matlary til Dagsavisen.

Farlig

Den stigende etterspørselen etter private sikkerhetsfolk fører også til dårligere kompetanse hos dem som søker.

– Tidligere soldater jobber ved siden av folk som har jobbet som sikkerhetsvakter på nattklubb og med veldig begrenset erfaring, sier tidligere soldat og sikkerhetsvakt Robin Horsfall til Independent.