Krass kritikk av «Festning Europa»

Den europeiske fellesorganisasjonen Europarådet for flyktninger og landflyktige (ECRE) går europeisk asylpolitikk etter i sømmene i en lengre rapport som avslører store uregelmessigheter.

– Den europeiske asylpolitikken er urettferdig og tilfeldig. Dette er å gamble med folks liv sier Chris Nash fra ECRE.

Også FNs høykommissær for flyktninger António Guterres kommer med skarp kritikk av Europas asyl- og flyktningpolitikk.

Alvorlige svakheter

Tre år etter at Norge Island og de 25 EU-landene vedtok en felles asylpolitikk gjennom de såkalte «Dublin-forskriftene» blir politikken kraftig kritisert av et stort antall europeiske organisasjoner.

73 europeiske flyktningorganisasjoner fra 30 land blant dem norske Flyktninghjelpen og Norsk Organisasjon for Asylsøkere har underskrevet en oppfordring til EUs kommissær for justis frihet og sikkerhet Franco Frattini.

De ber Frattini om så fort som mulig å takle de alvorlige svakhetene ved dagens system. Europakommisjonen skal evaluere asylpolitikken senere i år. Norge har også kommet med innspill.

Barn mest utsatt

Det er barn familier og ofre for tortur som lider mest under en ukoordinert og slett asylpolitikk viser rapporten fra ECRE.

– Barn blir sendt rundt som ping-pong-baller fra land til land i Europa sier Chris Nash.

Ofte vet ikke barna selv at de er blitt registrert som asylsøkere i et land og de vet ikke hvor eller hvorfor de sendes videre. I brevet til EUs kommissær går organisasjonene inn for at barn ikke skal bli overført til andre land med mindre det er til barnets eget beste. Også retten til familiegjenforening er utsatt.

Overlevende etter tortur blir ifølge Nash utsatt for umenneskelig behandling når de blir tvunget til å søke asyl i det første landet de kommer til.

– Mange tsjetsjenere har brutt sammen etter lange opphold i østeuropeiske land uten noen form for psykisk hjelp forteller Nash.

Store forskjeller

Kritikken mot Dublin-forskriftene retter seg blant annet mot de enorme forskjellene mellom landene. Dublin-forskriftene krever at flyktninger skal søke asyl i det første Dublin-landet de kommer til.

– Problemet med Dublin-forskriftene er at de tar utgangspunkt i at alle landene har likt regelverk like ressurser og samme forståelse i asylpolitikken sier juridisk rådgiver i Flyktninghjelpen Mi Christiansen.

I realiteten varierer en persons mulighet for å bli anerkjent som flyktning veldig fra et europeisk land til et annet. Europarådet for flyktninger og landflyktiges rapport viser at europeiske land opererer med vidt forskjellige forståelser regler og kvoter. Tall fra 2005 viser at sjansen flyktninger har for å bli anerkjent som asylsøkere i de forskjellige Dublin-landene varierer mellom 08 prosent og 42 prosent.

– Utrolig ineffektivt

Mi Christiansen fra Flyktningrådet mener Dublin-forskriftene verken kan forsvarers humanitært eller økonomisk.

– Dette samarbeidet er svært ressurskrevende og utrolig ineffektivt sier hun.

Dublin-samarbeidet har ikke hatt noen innvirkning på hvor mange flyktninger som søker asyl i Norge; i 2005 ble 1.280 personer sendt tilbake til Norge gjennom Dublin-forskriftene mens 1.296 ble begjært sendt fra Norge tilbake til andre land viser tall fra UDI.

– Mottakerforholdene i mange land er veldig dårlige og land som Hellas har sendt folk tilbake til livsfarlige land som Tsjetsjenia og i flere tilfeller ikke behandlet asylsøknadene sier Chris Nash.