Både SV, Rødt og MDG vil stanse tildeling av nye letetillatelser og utvinningstillatelser for olje og gass, men Trine Lise Sundnes fra Arbeiderpartiet mener disse tiltakene vil ha mindre effekt enn de tre partiene gir inntrykk av.
– Vår produksjon tilsvarer bare to prosent av den globale olje- og gassproduksjonen, sier hun.
– To prosent av produksjonen globalt er vel veldig mye for et land av Norges størrelse?
– For et lite land er det mye, men jeg mener man overdriver hvilken global effekt det vil ha.
Sundnes påpeker dessuten at det vil gå lang tid før man ser noe resultat av oljepolitikken SV, MDG og Rødt har gått inn for, hvis den blir gjennomført.
– Vi vet at det i gjennomsnitt tar 18 år fra leting til drivbart felt. Vi er i 2039 før vi får kuttet et eneste utslipp, og da blir dette heller en symboldiskusjon. Det er tverrpolitisk enighet om at vi skal kutte klimagassutslippene med 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030, og da er det viktigere å ha fokus på kutt som gir resultater nå enn tiltak som virker langt fram i tid.
– Partiene som vil stoppe utdeling av utvinningstillatelser vil kanskje si at det ikke er noen motsetning? At man kan gjøre tiltak på kort sikt, men også slutte med olje for å redusere utslippene nok på lang sikt?
– Det kan det godt hende de vil si. En av de tingene vi er opptatt av er at mange av de arbeidsplassene som er knyttet opp mot olje og gass er de arbeidsplassene og teknologimiljøene vi trenger å ha med oss over i det grønne skiftet. Da er ikke alternativet å jage disse ut av landet. Vi ønsker å få dem med oss over til produksjon av produkter som bidrar til det grønne skiftet, sier Sundnes.
[ Ett parti stiller ultimatum – dette skiller SV, Rødt og MDG i klimapolitikken ]
Mener andre næringer blir undervurdert
Mens oljenæringen, etter Sundnes sin vurdering, ofte gis for mye ansvar når det kommer til å løse klimakrisa, mener hun at tjenestenæringene ofte blir oversett.
– Det er de store næringene som må ta de store løftene. I Oslo jobber 75 prosent i privat sektor, og av dem er det tre av fire som jobber i service- og tjenesteytende næringer. De største næringene er reiseliv, varehandel og utelivsbransjen, sier hun.
– Har noen regnet på hvor store utslipp tjenestenæringene står for?
– Vi vet en del om det. For eksempel står reiselivssektoren i Norge for 3,6 millioner tonn årlige CO₂-utslipp. Tenk hvilke muligheter som ligger i kutt med de riktige grepene, svarer hun.
Hun viser også til at FN lagde et klimaregnskap for tekstilindustrien i 2019, hvor de konkluderer med at industrien står for 8 prosent av alle verdens klimagassutslipp.
Hoveddelen av utslippene, 75 prosent, kommer fra produksjonsprosessene. Mesteparten av det gjenstående, 24 prosent, kommer fra vasking og tørking av klær, men FN påpeker at i land hvor man bruker mye fornybar energi vil denne andelen være lavere.
– I klesbutikker kan man for eksempel innføre forretningsmodeller hvor man har fokus på hvordan produkter kan repareres, gjenbrukes og resirkuleres. Det er gjennom denne typen tiltak vi kan gjøre de virkelig store løftene i Oslo, sier Sundnes.
I Norges klimaregnskap telles imidlertid bare utslipp som skjer i Norge. Når de fleste av partiene er enige om at Norge skal mer enn halvere klimagassutslippene fra 1990-nivå innen 2030, snakker man altså bare om innenlands utslipp.
Selv om utslippskuttene i utlandet kan være betydelige, vil dermed en reduksjon i forbruket av importerte klær bidra lite til at dette målet blir nådd.
[ Rauand Ismail (MDG) om Aps oljepolitikk: – Bekymret for at oljealderen lever videre i minst 50 år ]
Tror kunnskap vil gi klimakutt
Sundnes tror at dersom staten satser mer på visse typer utdanninger vil næringene selv ta initiativ til grønn omstilling.
– Kanskje vi får skredderen inn i butikken igjen, men da må vi satse på fagutdanningene. Vi må sørge for at ansatte i næringene får klimakompetanse. Det er ansatte som er bindeleddet mellom forbrukere og kunder og mellom produsenter og underleverandører. Det er ikke bare dem du og jeg møter på restaurant, men også de som bestiller varer fra produsenter, og som har ansvar for prising, produktutvikling og logistikk, sier hun.
Hun mener også fagbevegelsen må involveres sterkt, når tjenestenæringene skal omstilles til å bli mer miljøvennlig, og at Ap har et stort fortrinn ved at de står nærmere fagbevegelsen enn andre partier.
– Vi må få på plass et tettere samarbeid mellom partene i arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene, og for at aktørene i arbeidslivet er tjent med å satse på miljø.
Ap har, i likhet med de fleste av partiene, laget en liste med miljøtiltak som de lover å jobbe for i regjering. Partiet vil blant annet opprette et nasjonalt råd for rettferdig omstilling for arbeidslivet der partene i arbeidslivet har en sentral rolle, og et eget kompetansefond. Klima- og naturhensyn skal vektlegges sterkere i offentlige anskaffelser, og de vil «satse på fagarbeidere, og sette de som er ansatt i næringer som blir mest berørt av omstillingen i front når nye grønne næringer skal utvikles».
Det er imidlertid ikke klart hvor omfattende disse satsingene skal bli, og hvor mye penger partiet vil bruke på dem.
– Først må velgerne få oss inn i regjeringskontorene, sier Sundnes.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her
