Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna inviterte fredag til pressekonferanse. Der la hun fram stortingsmeldingen «En forsterket arbeidslinje». Meldingen inneholder en rekke grep regjeringen vil gjennomføre for å nå målet om å få flere i jobb innen 2030.
– Vi vil trappe opp og forbedre bruken av arbeidsmarkedstiltak. Det betyr at flere som står utenfor jobb skal få et tilrettelagt tilbud og hjelp til å komme i jobb, sier Brenna.
Bakteppet for stortingsmeldingen er at det i Norge står over 600.000 mennesker utenfor jobb og utdanning. Regjeringen mener mange av disse både kan og vil jobbe.
– Vi må gi dem muligheten. Folk trenger å bruke evnene og kreftene sine i fellesskap med andre, og fellesskapet trenger dem, sier Brenna.
Regjeringen har satt som mål at andelen sysselsatte i alderen 20 til 64 år skal øke fra 80,5 prosent i 2023 til 82 prosent i 2030. Det betyr om lag 150 000 flere personer i jobb innen 2030, når vi også tar hensyn til anslått befolkningsvekst.
Krafttak for unge
Over 100.000 unge er i dag utenfor jobb og utdanning. Brenna sier regjeringen nå skal prøve nye grep for å fange opp denne gruppen.
– Vi vil ha et krafttak som skal hjelpe flere unge inn i jobb. I dag er det over 100.000 unge som står utenfor arbeid. Det kan vi ikke leve med. Våre fellesskap trenger deres talenter og krefter. Mange av de som står utenfor arbeidslivet har aldri vært i jobb. Derfor kommer vi med helt nye grep som aldri har vært prøvd ut før, sier Brenna.
Blant annet skal regjeringen nå etablere et forsøk med et nytt arbeidsrettet ungdomsprogram. De unge som deltar i programmet skal få inntektssikring gjennom programmet. Regjeringen vil også etablere et forsøk med fireårig lønnstilskudd for utsatte unge. Det skal bidra til økt forutsigbarhet for både arbeidsgiver og arbeidstaker.
I tillegg vil regjeringen se på om unge uføre som ønsker å prøve seg i arbeid etter at det har gått noe tid, bør få målrettet informasjon om arbeidsrettet oppfølging fra Nav.
– Vi har alt å vinne på å få flere folk som står utenfor inn i jobb. Det er bra for den enkelte og det er nødvendig for samfunnet. Arbeid finansierer vår felles velferd, sier Brenna.
Les også: Mímir Kristjánsson: – Verdens eldste selvbedrag er å ta én øl (+)
I tillegg til mer tilrettelegging fra det offentlige, peker Brenna på at privat sektor er bedre på inkludering i arbeidslivet enn det offentlige selv.
– Privat sektor er mye bedre enn det offentlige på å inkludere de som står utenfor. Offentlig sektor må bli mye bedre på å benytte de arbeidsmarkedstiltakene som finnes. Vi ser for eksempel at det er mange ledige stillinger i kommunene, sier Brenna.
Verdens høyeste sykefravær
Norge skiller seg ut som det landet i verden med høyest sykefravær. En fersk rapport fra SSB, viser at Norge nå har det høyeste sykefraværet på 15 år. Det legemeldte sykefraværet økte fra 5,5 prosent i 2. kvartal 2023 til 5,9 prosent i 2. kvartal 2024. Dette er det høyeste tallet siden 2009 da Norge var preget av svineinfluensa. Det ønsker Brenna å gjøre noe med.
– Hvilke tiltak må man gjøre for å få ned sykefraværet i Norge?
– Vi må se på flere tiltak samtidig. En av tingene vi foreslår å gjøre i stortingsmeldingen jeg legger fram i dag, er å vurdere behovet for å øke bruken av arbeidsmarkedstiltak for sykmeldte. Det å sette inn arbeidsrettede tiltak tidlig kan bidra til å redusere langtidssykefraværet og hindre at folk faller helt ut av arbeidslivet. Så mener jeg vi må se på er hvem som betaler hvilken del av regningen for sykefraværet. Vi har også en del å gå på når det gjelder bedriftenes oppfølging av den enkelte sykemeldte. I tillegg har den sykemeldte en plikt til å medvirke. Samtidig spiller fastlegene og deres vurderinger for sykemelding også en rolle her, sier Brenna.
Les også: Anmeldelse: Judas drar i land en mørk og seig «Jesus Christ Superstar» (+)
Denne uken startet forhandlingene om en ny avtale for inkluderende arbeidsliv (IA-avtale). Avtalen har som mål å få ned sykefraværet.
– IA-avtalen er vårt viktigste felles virkemiddel for å nå målet. Nå skal vi forhandle ny avtale med partene i arbeidslivet. Vi oppfatter at også partene i arbeidslivet ønsker å få ned fraværet, og at de forstår behovet for tydeligere virkemidler, sier Brenna til NTB.
---
Fakta om sykefravær
- Sykefraværet på 7,1 prosent utgjorde 10,6 millioner tapte dagsverk i 2. kvartal. 2024.
- 1,7 av disse skyldtes egenmeldt sykefravær, mens 9,0 millioner skyldtes det legemeldte sykefraværet, dette viser sesongjusterte tall fra sykefraværsstatistikken.
- Det er sykefraværet grunnet psykiske lidelser som øker mest, og det tilsvarer over en firedel av sykefraværsdagene.
Kilde: SSB/NTB
---
Les også: Mener Trump kan ha valgt feil visepresidentkandidat (+)
Vil hjelpe unge uføre i jobb
Samtidig som at sykefraværet i Norge har nådd en topp, øker andelen unge uføre. På ti år har antallet norske unge uføre mellom 18 og 28 år doblet seg. Fra 10.000 til 20.000.
– Er norske ungdommer sykere enn andre ungdommer, eller er terskelen for lav for å kategorisere noen som ufør?
– Jeg synes det er et vanskelig spørsmål å svare på. Samtidig som at vi har en av verdens friskeste befolkninger, og ungdommene våre forteller oss at de har det ganske bra i nasjonale undersøkelser. Så er det noe med den ungdomsgruppen som kanskje er et uttrykk for å ikke føle at de mestrer livet særlig godt. Det handler ikke alltid om helse eller sykdom, men en følelse av å ikke få ting helt til samtidig som man har store forventninger på alle plattformer, sier Brenna.
Arbeidsministeren påpeker at det er noen som ikke kan jobbe. De hun og regjeringen nå ønsker å treffe med nye tiltak er de unge som på sikt kan bli bedre og kanskje kunne jobbe til tross for at de er uføre.
– Det finnes de som ikke kan jobbe i Norge. De skal få sin uføretrygd med god samvittighet. Jeg er urolig for det vi har gjort med dette fram til nå, der vi slipper taket i de unge der det er litt tvil om de kan bli bedre. Derfor sier vi i denne stortingsmeldingen at vi skal følge opp unge som får uføretrygd, fordi det kan bli bedre etter hvert. Det er en tilbakemelding jeg får fra de unge uføre jeg møter i min jobb. De sier de vil jobbe, men det er ikke nødvendigvis en vei inn for dem. Vi skal hjelpe dem i aktivitet, sier Brenna.
Les også: Trygderettsadvokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)
