Høyres Anna Molberg, som er medlem i Stortingets arbeids- og sosialkomitè, skriver i en e-post til Dagsavisen:
– Det er ikke Høyres politikk å kutte i sykelønnen, og det har det heller ikke vært i over 20 år, slår hun fast i e-posten, som kommer som et direkte svar på en utfordring fra Rødts partileder Marie Sneve Martinussen:
– Om Erna Solberg vinner stortingsvalget neste år: Hva er hennes og Høyres planer for sykelønnen? Kan hun garantere velgerne at hun ikke vil kutte i den? Velgerne må få vite hva de får dersom Erna Solberg blir statsminister. Høyre burde gi en garanti om at de ikke vil røre sykelønnen, krever Rødt-lederen.
Flere vil kutte
Rødt mener man lenge har kunnet se at krefter på borgerlig side foreslår å kutte i sykelønnen dersom det blir regjeringsskifte i 2025. «Dersom de borgerlige partiene vinner valget i 2025, må de forbedre velferdsstaten. Hvor skal de starte? Start med å kutte i sykelønnen», skrev for eksempel Skjalg Stokke Haugen i den liberale tankesmien Civita.
Han fortsatte: «Norge har et langt større sykefravær enn noe annet land. Samtidig har vi verdens mest sjenerøse sykelønnsordning. Sammenhengen har vært klar lenge: Jo bedre sykelønnsordning, jo høyere sykefravær».
Da Venstre i mai la fram sitt programforslag for neste stortingsperiode, tok partiets nestleder Sveinung Rotevatn der til orde for et kraftig innstramming av sykelønnsordningen. Han oppfordret sine mulige regjeringspartnere på borgerlig side, Høyre og Frp, om å støtte dette.
I tillegg har Unge Høyre og de andre borgerlige ungdomspartiene sagt at de mener sykelønnen må kuttes i.
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast, én voksen med 35 barn, ansatte i tårer (+)
– Selve kronjuvelen
Disse utspillene får Rødt til å spørre hvor Høyre står i saken. Martinussen sier til Dagsavisen de frykter at Høyre kommer på linje med sitt eget ungdomsparti, Civita og Venstre om å kutte i sykelønnen.
– Vi trenger klart svar fra Høyre, ikke bare noen ulne formuleringer som kan tolkes etter valget. Folk må få vite hva Høyre og Erna står for, mener Martinussen.
Selv ønsker Rødt å bevare sykelønnen slik den er i dag, med 100 prosent lønn fra første sykedag.
– Sykelønnen er selve kronjuvelen i velferdssystemet vårt, mener Martinussen.
– Sykefraværet i Norge er for høyt, men å kutte i sykelønnen er ikke løsningen, sier hun.
– For å ta Venstres forslag, der sykelønnen etter et seks måneder skal kuttes i, slik at man bare får 80 prosent av lønnen sin, og ikke 100 prosent, slik som i dag. Venstre mener det vil gi incentiv til å jobbe 20 prosent og få sykelønn for resten. Men alle kan ikke jobbe «litt». Kanskje de som sitter på kontor, men er du lastebilsjåfør eller operasjonssykepleier, så kan du ikke tilrettelegge arbeidet på samme måte, sier Martinussen.
Les også: Østfold er norgesmestere i utenforskap: – Å ha jobb betyr enormt mye for et menneske (+)
– Et steg til høyre
I 2018, mens Erna Solberg fortsatt var statsminister, sa hun et klart nei til kutt i sykelønnen. Det samme gjør altså Høyre nå. Samtidig presiserer Molberg:
– Høyres programkomité foreslår ikke kutt i sykelønnen, men vi ønsker å se på kostnadsfordelingen mellom NAV og arbeidsgivere for å styrke deres insentiver til å få langtidssykemeldte tilbake i jobb, skriver Høyre-representanten i arbeids- og sosialkomiteen til Dagsavisen.
– Vi må også se på hvordan vi kan stanse det økende sykefraværet og redusere antallet mennesker som blir 100 prosent langtidssykemeldte og går videre på arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Vi vet at veien tilbake til jobb blir svært vanskelig om man blir stående for lenge utenfor arbeidslivet, mener hun, og legger til:
– Jeg foreslår at Rødt-lederen heller bruker energien sin på å kreve sine garantier fra Arbeiderpartiet, all den tid målingene tyder på at Støre vil være avhengig av Rødts støtte om han skal fortsette som statsminister neste år. Ap har jo plutselig selv tatt et steg til høyre i retorikken rundt sykefravær.
Les også: Anmeldelse: Judas drar i land en mørk og seig «Jesus Christ Superstar» (+)
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
