Når vi snakker om fattigdom i Norge, pleier vi oftest å snakke om de som står utenfor arbeidslivet. De som, enten på grunn av alder, sykdom eller noe annet, ikke kan jobbe.
Men kan også nordmenn i full jobb bli fattige? Utviklingen av såkalte «arbeidende fattige» har lenge vært en bekymring. Også som i rike, vestlige land som England, Tyskland og USA – har mange opplevd at de laveste lønningene i Norge nå er så lave at vanlige arbeidsfolk lever i fattigdom.
Men hva er egentlig status for de lavest lønte i Norge? For å få svar satt regjeringen i fjor ned et utvalg som skulle se på nettopp dette. Mandag kom fasiten. Lavlønnsutvalget, som i over et år har jobbet med å kartlegge omfanget av lave lønninger i Norge leverte sin fasit til arbeidsminister Tonje Brenna.
– Lønn og lønnsdannelse er ikke én beslutning tatt ett sted, det er summen av veldig mange ulike ting i økonomien og politikken som virker sammen. Derfor var vi opptatt av å få oversikt over om lave lønninger er et fenomen som brer om seg i Norge. Er det et problem som vokser, eller er det stabilt? sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna til Dagsavisen.
Organisering og tariffavtaler
I sin rapport lander ikke utvalget på én absolutt definisjon av lave lønninger. Du kan måle hvor stor andel av «lønnskaka» som tilfaller de som tjener minst. Eller du kan se på lønnsforskjeller mellom de som tjener minst og de som tjener mest (Gini). Eller du kan se på hvor stor andel av nordmenn som tjener mindre enn 2/3 av medianlønn.
Uansett hvilken statistikk du velger viser tallene det samme: Siden slutten av 90-tallet har det blitt flere nordmenn med lave lønninger.
For å ta det siste eksempelet, nordmenn som tjener mindre enn 2/3 av medianlønn (2023 betyr det omtrent en årslønn på 400.000 kroner).
- I 1997 var det litt i overkant av 2 prosent av alle nordmenn som tjente mindre enn 2/3 av medianlønna.
- I 2015 var det nær 8 prosent av nordmenn som 2/3 av medianlønna.
- Etter 2015 har alle statistikkene stabilisert seg, og mellom 2015 og i dag har det ikke vært noen store utslag i utviklingen for lavlønnsgrupper.
Så hva er grunnen til at dette har skjedd? Hvorfor tjener en større andel nordmenn dårlig nå enn før?
– Vi har ikke sett på årsakssammenhenger. Men vi kan se at en del ting skjedde samtidig, og stille spørsmål om det er noen sammenheng, sier Linda Nøstbakken.
Hun er forskningsdirektør i SSB og har ledet utvalget.
Men hun kan i hvert fall trekke fram to ting som har skjedd samtidig: Østutvidelsen i EU, som sørget for langt mer arbeidskraft fra land som Polen og Litauen inn på det norske arbeidsmarkedet, og den lave produktivitetsveksten som har skjedd i omtrent samme tidsperiode.
– Østutvidelsen i EU har opplagt vært kjempebra for Norge og norsk velferd. Men for noen grupper har det vært vanskelig. Spesielt de med jobber som krever begrenset kompetanse har fått et press på seg, sier Nøstbakken.
---
Hvem er de lavtlønte i Norge?
- Det finnes flere måter å måle lave lønninger på. En av de er å se på de som tjener under 2/3 av medianlønn, altså ca. 391.000 kroner. I Norge gjelder det ca. 121.000 arbeidstakere. Men hvem er de, og hvor jobber de?
- De fleste jobber i privat sektor
- De fleste har lav utdanning, ofte kun grunnskole
- Unge under 25 år er overrepresentert, selv om de fleste i lavlønnsyrker er over 30 år
- Innvandrere er overrepresentert
- Yrker som servering, overnatting, helse- og sosialsektoren og «annen personlig tjenesteyting» (frisering, kroppspleie, vaskeri, mm.) er overrepresentert i lavlønnsstatistikken
- De er oftere uorganisert, altså ikke medlem av en fagforening, det er oftere kvinner enn menn som tjener dårlig
---
I sin rapport beskriver ikke utvalget lavlønnsutviklingen i Norge som dramatisk. De foreslår ingen større retningsendringer eller dramatisk politikkomlegging. Men de har en tydelig anbefaling: Sørge for at flere melder seg inn i fagforeninger og at flere omfattes av en tariffavtale.
– De peker på én ting vi må jobbe mer med: enkeltbransjene der lav organisasjonsgrad og omfanget av lav lønn følger hverandre. Det er en viktig påpekning til meg som arbeidsminister, men også til arbeidsgiversida og arbeidstakerside i de bransjene. Vi må gjøre en bedre jobb, sier Brenna.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Nye virkemidler
Brenna mener den kanskje viktigste konklusjonen fra utvalget er at den norske modellen for lønnsdannelse fungerer. Selv om andelen nordmenn med lave lønninger er høyere enn før har Norge fortsatt relativt små lønnsforskjeller mellom fattig og rik sammenlignet med omtrent alle andre vestlige land.
– Jeg tror det som allerede nå utpeker seg at i noen enkeltbransjer må vi se hvordan vi kan intensivere innsatsen sammen med arbeidslivets parter. Dette vet jeg at bedriftene og fagforeningene som organiserer folk på disse arbeidsplassene er opptatt av. Vi må rett og slett prøve å tenke på nye virkemidler for å få folk til å organisere seg, men også for å gjøre bransjene mer seriøse, sier Brenna.
Det samme trekker LO-leder Peggy Hessen Følsvik fram.
– Å støtte opp om fagforeninger og styrke det organiserte arbeidslivet er det beste verktøyet for å få ned ulikhet og inntektsforskjeller. Kort oppsummert: For å motvirke lavlønn er det viktig å øke organiseringen, sier hun i en pressemelding.
Det samme mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
– Dugnaden mellom staten, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene må forsterkes hvis vi skal klare å øke organisasjonsgraden, sier han.
– Vi må bruke den norske modellen til å gjøre det bedre for de som har fått det vanskeligere, avslutter Brenna.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
---
Hva tjener folk i Norge?
- I 2023 var gjennomsnittslønna i Norge 676.000 kroner
- Noen få superrike nordmenn bidrar til å trekke snittet kraftig opp. Et mer representativt tall får vi om vi tar medianlønn: 608.000 kroner i 2023.
- Over halvparten av nordmenn har en årslønn på mellom 460.000 og 660.000 kroner
- De 10 prosentene med dårligst lønn tjente i fjor 357.120 kroner. De 10 prosentene med høyest lønn tjente 1.349.520
---
Les også: Rita og Morten mister tre millioner i pensjon: – Det er så bittert
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Les også: Hva tjener folk egentlig? Her oversikten som gir svar
