– Regjeringen gjorde det overordnet at de bare skulle ha en felles avtale. Det er ikke partene som har lagt dette prinsippspørsmålet på bordet. Det er det regjeringen som har gjort, sier Høyre-leder Erna Solberg til Dagsavisen etter et sentralstyremøte i partiet.
– Hadde de lyttet til begge parter og fortsatt slik som det var, så hadde det ikke vært konflikt, mener Solberg, som dermed er på linje med Venstres nestleder Sveinung Rotevatn, som natt til mandag kom med kraftig kritikk av regjeringens håndtering av streiken.
– Denne konflikten er skapt ene og alene av regjeringen, som ensidig har lyttet til LO i dette oppgjøret, sa Rotevatn til NTB.
Grep inn i streiken
Stridens kjerne er at de som representerer den største gruppen statsansatte, Akademikerne og Unio, krever at de får beholde tariffavtalene de i 2016 fikk med staten da den borgerlige Solberg-regjeringen fortsatt styrte. Staten, det vil si Støre-regjeringen, ønsker nå én felles tariffavtale for alle statsansatte. Dette mener også LO og YS. De ble enige med staten i meklingen og unngikk streik.
Søndag kveld grep arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) inn i streiken og innførte tvungen lønnsnemnd for Akademikerne. Hun begrunnet dette med at de ansatte ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) ikke vil kunne ivareta sine kritiske oppgaver. Tilbake står Unio, som mandag trappet opp konflikten, slik at i alt 3.300 av deres medlemmer nå er i streik.
Streiken vil nå blant annet ramme polititjenester, universiteter, høyskoler, Meteorologisk institutt, Nav og Kunnskapsdepartementet.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Splittelse i fagbevegelsen
Solberg står fortsatt for at det var riktig å tillate egne tariffavtaler for Akademikerne og Unio, selv om dette nå har skapt splittelse i fagbevegelsen.
– Jeg mener det er viktig å respektere partene i disse oppgjørene, sier Solberg til Dagsavisen.
– De gruppene som nå har vært og er i streik, Akademikerne og Unio, har de største gruppene av ansatte i staten, og de har hatt et ønske om en annen type avtale. For oss er to avtaler en konsekvens av respekten for partene i forhandlingene i 2016, hvor det var diametralt forskjellige ønsker om utvikling mellom de to forskjellige partene, sier hun.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
– Dette har vært riktig
Solberg mener også dette var en god måte å håndtere rekrutteringen til offentlig sektor på, ved å tillate mer lønnsdannelse lokalt.
– Vi har ment dette har vært riktig fordi man kan sørge for at man får den riktige kompetansen i de underliggende etatene i staten. Jeg konstaterer at staten nå har ment noe annet, sier Høyre-lederen.
Hun vil ikke bruke ordet «skyld», men mener altså at hadde Støre-regjeringen lyttet mer til partene ville det ikke vært noen streik akkurat nå. Regjeringen har ansvaret for at dette prinsippspørsmålet kom på bordet, for hadde de ikke gjort det, ville det ikke blitt konflikt, mener Solberg:
– Da hadde det vært et spørsmål om lønnsøkning, som det er i andre oppgjør.
På spørsmål fra Dagsavisen om også hennes regjering også har et ansvar for denne konflikten, ettersom det var de som innførte to tariffavtaler, svarer hun:
– Vi imøtekom behov fra to ulike parter i en forhandling, og fikk forhandlingsløsninger med begge partene.
Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?
– Politisk kortslutning
Det har den siste tiden oppstått en politisk debatt om politikerne fra både høyre- og venstresiden legger seg for mye borti årets lønnsoppgjør.
– Opprettelsen av to ulike tariffavtaler i staten i 2016 skulle aldri ha funnet sted. Det var politisk kortslutning i Høyre den gang, og det gjentar seg nå, mente for eksempel YS-leder Hans-Erik Skjæggerud i et innlegg i Dagsavisen.
– Regjeringen favoriserer LO. Sånn har det alltid vært, og årets streik i staten er bare enda en konsekvens av dette. Trepartssamarbeidet oppleves nå av flere som et topartssamarbeid mellom LO og regjeringen, repliserte Høyres Anna Molberg i et annet innlegg i Dagsavisen. Hun sitter i arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget.
Les også: Sexolog: Slik påvirker porno hjernen og sexlivet
– Utidig innblanding
«Venstresiden med Arbeiderpartiet i spissen vedtok i Stortinget allerede i 2022 sterke politiske føringer for hva som skulle bli resultatet i årets hovedoppgjør. I strid med de uskrevne reglene vi har for å bevare tilliten mellom partene, politiserte venstresiden konflikten før den i det hele tatt var i gang», skrev Molberg i innlegget i Dagsavisen. Høyre-lederen er inne på det samme i dette intervjuet:
– Det er en helt spesiell situasjon knyttet til akkurat denne avtalen. For det første la Stortinget en føring som går mot den største arbeidstakergruppen i staten. Det syns jeg er en utidig innblanding i denne sammenhengen, sier hun.
– Hvis denne tariffavtalen fra 2016 skulle ryke som en konsekvens av denne konflikten, vi du gjeninnføre den om du vinner valget i 2025?
– Vi kommer til å forhandle med partene når vi eventuelt får forhandlingsansvaret, er alt Solberg sier til dette.
Les også: Hvor bør dra for å unngå ekstreme hetebølger i sommer? (+)
