Politikk

Savner en debatt om rådene om mobilbruk i skolen

– Er dette her en praktisk løsning som endrer noe, eller er det en politisk markering? spør professor.

Onsdag måtte alle landets elever legge vekk mobilen på skolen for godt.

Utdanningsdirektoratets (UDIR) anbefalinger og veiledninger om bruk av mobiltelefon i skolen var på plass, og UDIR er tydelige: mobilene bør ut av klasserommene både i grunnskolen og på videregående. For grunnskolen er anbefalingene at også friminuttene skal være mobilfrie.

Øystein Gilje, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO, savner en debatt om hvorvidt de tydelige, faglige rådene fra nasjonalt hold påvirker hvilken rolle en skoleleder har.

– Har vi fått noen faglige råd, og en måte det kommuniseres på, som rokker ved den autonomien som skoleledere og skoleeiere er gitt, spør han, og utdyper:

– Vi har 3.000 skoleledere og 300 skoleeiere. Veldig mange av dem har vært bevisste på hvordan de har laget regler for bruk av mobiltelefon. Kanskje vil flertallet av skoler i dag si at de har en eller annen form for reglement knytta til mobilbruk. Er dette her en praktisk løsning som endrer noe, eller er det en politisk markering? Det siste rokker egentlig ved den modellen vi har i Norge i dag, som er en veldig sterk skoleeiermodell. De har ansvar for mye, og kan regulere mye.

Ikke bare til besvær

Øystein Gilje, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO.

Gilje har selv forsket på mobilbruk i skolen. Sammen med kollega Kenneth Silseth, fant han at «mobilbruk, multitasking og læring ikke viser en entydig negativ sammenheng mellom bruk av mobiltelefon og læringsutbytte». Men det er gitt bevisste lærere.

– Prosjektet vi hadde for ti år siden, handlet om å bruke mobilen, og de erfaringene elevene gjør på mobilen, i en klasseromssituasjon styrt av læreren. Altså en faglig bruk av mobilen. Det er det antakelig veldig få som er imot, når det er gjort bevisst. Da vi var i klasserom for ti år siden, puttet alle elevene mobilene sine i en plastboks. De ble tatt ut og brukt når det var behov for det, for eksempel når de skulle lage en film.

Nå er det ofte helt andre praksiser, forteller han.

– Det som har kommet nå, er at det er veldig mange skoler som organiserer mobiltelefonene slik at de blir tatt inn på morgenen, og levert ut klokka tre. Telefonene befinner seg da i et annet rom enn klasserommet. Når det kommer til faglig bruk da, så skaper det sand i maskineriet for å hente dem ut. Så er det spørsmål om det skal være helt forbud, eller lov i friminuttene. Dersom du intervjuer ti ulike lærere kan de si fem forskjellige ting. På en skole er elevene imot, på en annen synes de det er fint.

Les også: Elevene vil beholde mobiltelefonen – kritiske til innstramming

Elevorganisasjonen skuffet

Til NTB forteller Elevorganisasjonen at de er skuffet over onsdagens anbefaling fra Utdanningsdirektoratet.

– Vi stiller oss ganske negative til reglene, mye av det er fordi man ikke anerkjenner dannelsesansvaret skolen har for mobilbruk og teknologi, sier Elevorganisasjonens leder Petter Andreas Lona.

Han mener dette bare er å skyve mobilproblemene over på foreldre og andre samfunnsinstitusjoner.

– Problemet er at ungdommene bruker Tiktok til tre på natta. Vi ville heller sett på hvordan man kan integrere mobilbruken inn i undervisningen, fortsetter Lona.

Professor Øystein Gilje mener at man likevel kan lære mye om digitalisering i samfunnet gjennom gode samtaler, uten å ha mobilen fremme.

– En trenger ikke se på Tiktok-videoer for å kunne diskutere, de tusen timene har de bak seg allerede. Samtidig synes jeg det er veldig stor forskjell på å la det være fri flyt i 6. klasse, og i 3. klasse på videregående, sier han til Dagsavisen.

Samtidig spør Gilje seg om ikke mobiltelefonen kan bli den nye smugrøykingen:

– Det finnes jo elever som sjonglerer to telefoner. En lærer kan slå av et nettverk, og så setter elevene opp et eget internett med telefonen som ligger i sekken. Det kan gå skikkelig sport i å opponere mot dette.

Etterspurte anbefalinger

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtug sier til NTB at rektorer, lærere og foreldre nå har fått tydelige anbefalinger og klar veiledning til å fatte vedtak om mobilfrie skoler.

– Selv om flere skoler allerede er blitt mobilfrie, er det mange rektorer, lærere og foreldre som har ønsket seg tydeligere forventninger og hjelp til å regulere mobilbruk i skolen, sier hun.

Det mener skoleforsker Gilje er helt reelt.

– La oss si at godt over halvparten av skolene i Norge allerede har regler, da er det ikke sikkert det gir noen endring. For noen skoler, og igjen anekdotisk, er det kanskje rektorer som har blitt mer bevisste på at her må de gjøre et eller annet. Så har de gått ut lokalt, og fått enormt med støtte fra foresatte. Det er klart at det har noe for seg der.

Han holder likevel fast på at det prinsipielt sett er en dreining i spørsmålet om hvem som skal styre og bestemme ulike ting i en norsk skole.

– Hva slags rolle er det ministeren tar ved å gå så tydelig inn på en konkret problemstilling, når vi har hatt en skoleeiermodell som har fastsatt slikt reglement i 20 år? Jeg sier ikke at å komme med faglige råd er dumt, men det utfordrer vår tenkning om hvem som har best innsikt, sier Gilje, som ønsker debatten velkommen.

Debatt: Læreboka må tilbake

Nyeste fra Dagsavisen.no: