– Vi trenger en rettferdig arveskatt, for å minske gapet mellom de som har minst og de som har mest. Arv er med på å sikre at store formuer forblir på få hender. Derfor er det noe veldig usivilisert over å ikke ha arveskatt, sier SV-leder Kirsti Bergstø til Dagsavisen.
Denne uka har det kommet to nye statistikker som illustrerer hvordan forskjellene mellom fattige og rike i Norge øker kraftig:
Først ble skattelistene for 2022 sluppet. Den viser hvordan formuene til Norges aller rikeste vokste voldsomt i 2022. For eksempel økte Norges rikeste, Salmar-arving Gustav Witzøe, formuen sin i fjor med 6,7 milliarder til 26,6 milliarder.
Samme dag slapp Unicef en rapport om barnefattigdom i Europa. Der slår de fast at Norge er ett av bare fem EU- og OECD-land der barnefattigdommen er økt det siste tiåret.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Legger press på Ap
SV mener altså at løsningen er skatt på arv for Norges rikeste. Pengene vil de bruke på velferd til folk flest, som økt barnetrygd.
– Vi vet at noen av landets aller rikeste er arvinger. To av tre av de rikeste 300 i Norge har fått sin rikdom gjennom arv. Og vi vet at rikdommen havner på stadig færre hender uten at det deles ei krone med fellesskapet, sier Bergstø, med henvisning til når penger går i arv.
Forrige gang SV satt i regjering, under Jens Stoltenbergs regjeringstid, hadde vi arveskatt, eller arveavgift i Norge, men denne ble fjernet da Erna Solberg ble statsminister. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har siden da vært klare på at de ikke ønsker arveskatt i Norge.
– Så hvordan skal SV overbevise sine kollegaer på venstresida om at arveskatt er et fornuftig grep?
– Det foregår programarbeid i både Ap og Sp. Vi vil gjerne utfordre dem om arveskatt. Og om de mener det er riktig at ekstrem rikdom og fattigdom går i arv, sier Bergstø.
[ Tobias (25) tar kampen mot Elon Musk ]
Rettferdig skatt
Hun sier at SV ikke har et klart svar på nøyaktig hvor stor en norsk arveskatt bør være eller nøyaktig hvem den skal gjelde. Men hun påpeker at skatten ikke må innrettes slik at vanlige folk mister hus og hjem, eller at små norske familiebedrifter blir tvunget til å legge ned eller selges for å betale arveskatt.
– Man kan alltids diskutere innretningen på arveskatten. Vi ser for oss et høyt bunnfradrag og en rettferdig arveskatt. Men det er noe som må på plass for at de på toppen ikke skal dra fullstendig ifra. Vi vet at det er gjennom velferd vi kan sikre trygghet for vanlige folk, sier Bergstø, og legger til:
– Det er noe grunnleggende feil når milliarder går i arv uten at ei krone omfordeles. Det som er avgjørende er at vi får innført en arveskatt. Vi ser mange generasjonsoppgjør som skjer nå, og det er rett og slett en misbrukt sjanse når vi har et solid rødgrønt flertall på Stortinget, men likevel ikke klarer å innføre en arveskatt som kan bidra til en mer omfordelende økonomisk politikk.
Norge er et av få land i Europa som ikke har noen form for arveskatt. I tillegg til Norge er det kun Spania og Sveits i OECD-området som ikke har noen form for arveskatt.
– De rikeste arvingene i Norge forvalter flere hundre milliarder kroner. Det må det politiske Norge forholde seg til. Det strider mot alt vi har blitt fortalt om at det skal lønne seg å stå opp om morgenen og arbeide. Det som virkelig lønner seg mest er å arve. Det strider mot spleiselaget og tanken om gjensidig avhengighet og bidrag for å få arbeidsplasser til å gå rundt, skolene til å fungere, veier og jernbane til å bygges. Vi er avhengige av en bedre form for spleiselag og en mer omfordelende politikk for å trygge folk gjennom bedre velferd og sterkere fellesskap, sier SV-lederen.
[ Ingen enighet om Oslo-budsjettet. Nå kjører byrådet «slalåm» (+) ]
