---
Hvem: Kristine Nergaard
Hva: Forsker i Fafo
Hvorfor: Ekspert på streik og tariffoppgjør
---
Det har ikke vært streik i et mellomoppgjør siden krigen: Hvorfor er det streik nå?
– Fordi partene ikke ble enige om en løsning. Det er det enkle svaret. Men grunnen til at de ikke ble enige er at vi nå står i krevende tider. Vi har rekordhøy prisstigning som gjør at folk merker det veldig godt på lommeboka. Lønnsoppgjøret i fjor førte til at mange lønnsmottakere hadde reallønnsnedgang. Det betyr at det er veldig viktig for LO i år å sikre at så mange som mulig av medlemmene deres opprettholder kjøpekrafta, og sikre et godt oppgjør for de lavtlønte. NHO er på sin side bekymret for de bedriftene som sliter og har dårlig lønnsevne.
Hvorfor får vi ikke vite akkurat hva det er LO har sagt nei til?
– Fordi det som skjer hos riksmekler er underlagt taushetsplikt. Det har det alltid vært, og er for å sikre gode prosesser og mekleren kan gjøre jobben sin best mulig, at man ikke går ut med alt man foreslår, sier nei til eller vurderer. Det som skjer hos mekler forblir hos mekler.
Mye har jo lekket ut, men i bunn og grunn streiker 25 000 LO-medlemmer uten å vite helt hva de egentlig streiker for?
– De streiker for å få et bedre oppgjør og for høyere sentrale tillegg, det vet de. Men ofte er det sånn at man ikke vet 100 prosent sikkert hva man streiker for i betydningen hva det eksakte kravet er. Man kan streike for å få bedre uttelling i spørsmål om arbeidstid, pensjon eller økonomi, men det er nesten aldri så konkret at man streiker for å få en krone mer i timen. Det som er kommunisert fra LO er at de streiker på profilen på oppgjøret for å sikre kjøpekraften. Men forhandlerne må ha litt rom for å forhandle.
[ Her blir det streik. Sjekk om arbeidsplassen din står på lista ]
NHO sier at skissen fra riksmekler ivaretok økt kjøpekraft. LO sier at nei, det gjorde den ikke. Hvordan kan det ha seg?
– Det har å gjøre med at LO og NHO er uenige om hvor realistisk anslaget på 1,9 i lønnsglidningen er, altså den delen av lønnsveksten som skjer ute i bedriftene. LO mener det er lite realistisk å oppnå 1,9. NHO mener nok at det er et høvelig anslag, og at oppgjøret dermed i snitt vil gi kjøpekraftforbedring.
Hvorfor er LO så opptatt av å gi sentrale tillegg, mens NHO vil ha høyest mulig grad av lokale forhandlinger?
– LO er opptatt av å sikre at så mange som mulig av medlemmene opprettholder eller forbedrer kjøpekraften. Generelle tillegg og lavlønnstillegg er virkemidler som vil sikre at det treffer alle. Uavhengig om folk jobber i små eller store bedrifter eller om de jobber i industrien eller hotell- og restaurantbransjen. Generelle tillegg er et virkemiddel for å sikre at du løfter alle, og er virkemidler som sikrer at de som jobber i bransjene med lavest lønn ikke sakker akterut, men følger industrigjennomsnittet.
[ NHO bekrefter: Vil ikke gi reallønns-garanti ]
– Perspektivet fra arbeidsgiversida er at høye sentrale tillegg ikke bare gis fra bedriftene med god lønnsevne, men også bedrifter som sliter. Hvis de generelle tilleggene blir for høye må noen av bedriftene kanskje gi seg. De vil i hvert fall få høye kostnader og dermed slite med driften.
Stemmer påstanden fra LO om at lokale tillegg er «lekepenger» som mange reelt sett ikke vil få sett snurten av?
– Lokale tillegg er ikke lekepenger. Lokale lønnsforhandlinger er viktig i industrien, bygg og anlegg og i store deler av privat sektor. Det er en type lønnsdannelse også Fellesforbundet og andre forbund innen industrien er veldig opptatt av å opprettholde. Men hvis du legger anslaget for glidningen for høyt ut fra hva det er realistisk å oppnå, risikerer man å bomme på ramma. Jeg antar det er det LO-lederen mente. Hvis planen er at man skal få ut 1,9 prosent lokalt, men bare klarer å få ut 1,5 hjelper det ikke at det sto 5,2 i ramma når det blir 4,8. Men lokale lønnsforhandlinger er noe både arbeidstakersida og arbeidsgiversida i privat sektor ønsker.
Hvilke grupper er det typisk som taper på at mye av lønnsdannelsen skjer lokalt?
– De som det er viktig for med gode generelle tillegg vil være ansatte i bedrifter der det er vanskelig å få gjennomslag i lokale forhandlinger eller der det ikke forhandles lokalt. Det vil være folk med normallønnsavtaler uten lokale forhandlinger, som vektere og renholdere. Og bransjer der det er vanskelig å få ut penger lokalt, som riksavtalen for hotell og restaurant. En del bedrifter som går litt dårlig eller hvor det er svake fagforeninger og klubber kan ha problemer med å få særlig gjennomslag i lokale forhandlinger, og kan ende med dårligere lønnsoppgjør hvis det ikke er generelle tillegg. Det er ikke uenighet om at det skal være generelle tillegg, det har det vært i lønnsoppgjørene i mange år, spørsmålet er balansen og hvordan potten skal fordeles mellom lokale og sentrale tillegg, og hvor høyt det særlige lavlønnstillegget skal være.
[ Kjell Werner: Streike-kortene må legges på bordet ]
Hvorfor er lederlønninger og bonuser i fjor plutselig et sentralt tema i årets lønnsoppgjør?
– Fordi funksjonærer og ledere hadde atskillig høyere lønnsvekst enn gutta og jentene på golvet i fjor. Det skaper irritasjon. Det ble satt en ramme på 3,7 prosent, og hensikten er at den skal følges av alle. Plutselig hadde de som sitter litt oppi systemet fått mer enn de som står på butikkgulvet, fabrikkgulvet eller som henger i stillas. Arbeidsgiversiden syntes nok heller ikke det var veldig kult å få de tallene. De visste at de hadde en utfordring med å forklare det når man skulle møtes ved neste korsvei.
Hvor lang blir denne streiken?
– Si det. Jeg har tippet at den ikke blir så lang. Den forrige streiken mellom LO og NHO varte ei uke, så jeg tipper pluss minus det. Streiken i frontfaget i 1996 varte i ti dager. Så la oss si et sted mellom ei uke og ti dager. Men det er bare et tips, dette er det jo ingen som vet.
På et eller annet tidspunkt vil vi jo streiken få en løsning. Hva kan en slik løsning bli?
– Jeg tipper løsningen ikke er altfor langt unna det som er lekket fra skissen. Men for at LO skal si ja innen rimelighetens tid vil det nok antakelig være litt mer penger som gis generelt, enten som lavlønnstillegg eller i et generelt tillegg som gis til alle.
LO sier at de vil sikre alle reallønnsvekst?
– Nei, de sier ikke det. LO-lederen ble utfordret på det av en avis tirsdag, og ville ikke si at alle skal sikres vekst i kjøpekraften. De krever reallønnsvekst som et gjennomsnittsmål, og legger vekt på at mange må få det. Men den eneste måten å sikre reallønnsvekst for alle er å sikre et generelt tillegg som garanterer reallønna til alle. Det ligger neppe ikke i kravet. Man kan aldri garantere at absolutt alle får det siden en god del av lønnsveksten uansett skal skje lokalt på bedriftene. Målet er åpenbart at så mange som mulig skal ha det, men å kreve at alle skal få det er teknisk sett helt umulig å sikre i et lønnsoppgjør.
[ «Svein» tok med seg barnet og flyktet til krisesenteret ]
[ Minstepensjonist Ola takker Fattighuset: – Jeg hadde ikke klart meg uten dem ]
