«Svein» tok med seg barnet og flyktet til krisesenteret

BERGEN (Dagsavisen): Vi har valgt å kalle ham «Svein». Av hensyn til sin egen og familiens sikkerhet ønsker han å anonymiseres. Han frykter også for fremtidige følger, og tror en avisartikkel ikke vil være til hans fordel, men han mener å fortelle vil hjelpe andre i samme situasjon.

Hans anonymitet og sikkerhet gjør det også umulig for Dagsavisen å be om tilsvar og kommentar fra eksen hans, hennes advokat eller andre kilder med kjennskap til saken. Men «Svein» er en av mennene som i en periode har søkt tilflukt på krisesenter for menn.

Firedobling

I 2022 år eksploderte antallet menn som trengte et trygt sted å bo, på flukt fra enten partner eller familie. Mellom 2018 og 2021 lå tallet stabilt på tre eller fire mannlige beboere i året. Men i 2022 skjedde det noe. 16 menn flyttet inn i leiligheten forbeholdt menn, flere sammen med barna sine. Hva som er årsaken til denne firedoblingen er ikke så lett å peke ut.

– Det kan være tilfeldigheter, eller informasjon om tilbudet vårt har nådd ut i større grad enn før. Vi er blitt et mer opplyst samfunn enn for 20 år siden, sier miljøterapeut ved Krisesenter for Bergen og omegn, Line Mai Turøy.

Skole, barnevern, politi og helsevesen er blant instansene som skal informere voldsutsatte menn om Krisesenterets tilbud. For «Svein» var det en advokat som tipset ham.

– Da hadde jeg allerede måtte håndtere situasjonen alene lenge, og jeg forsto mer og mer av hva jeg var fanget i.

[ Krever krisesentre: – Jeg kunne like gjerne begått drap den natta ]

Flyktet til slutt

«Svein» forteller om turbulente tilstander i parforholdet. Full av tvil om han virkelig var utsatt for familievold, ringte han Krisesenteret. Etter råd fra dem, tok han siste skrittet og flyttet inn i på senteret med barnet sitt.

– Idet jeg flyttet inn i leiligheten var jeg både til stede og ikke til stede på samme tid. Antakelig husker du dette bedre enn meg, sier «Svein» henvendt til Turøy.

– For de fleste er innflyttingen et stort sjokk. Man er sammen med barna på et ukjent sted, og er usikker på hva som skal skje, om man har gjort det rette. Det blir opprivende samtaler med oss, og noen opplever at de har en slags kjærlighetssorg, for følelsene er der fremdeles for mange. Så det er en løsrivelsesprosess som er vanskelig, sier hun.

– Jeg husker jeg sa til deg: «minn meg på hvorfor jeg gjør dette.» Hvorpå du svarte: «du gjør det som en ansvarlig pappa.»

[ Flere ukrainske flyktninger har blitt utsatt for vold i Norge ]

– Uvurderlig

I starten var «Svein» og barnet alene i leiligheten. Etter hvert flyttet en annen beboer inn, men det var lite kontakt mellom dem. Dagene besto i å snakke med advokat, politi eller barnevernet på telefon. Etter en sikkerhetsvurdering var de to også på turer i nærmiljøet. Siden leiligheten har hemmelig adresse, var det uaktuelt med besøk fra familie og venner.

– Selv om det var ensomt å stå i det alene, var det like greit, sier han.

Helt alene var han imidlertid ikke. Personalet på krisesenteret var til stede på dagtid og ga mye støtte, både som samtalepartnere og rådgivere. Ifølge «Svein» var hjelpen uvurderlig.

[ «Sakte og sikkert bryter den psykiske volden ned all trygghet og sikkerhet» ]

– Burde anmeldt

Barnet virket å ta det hele fint, mener han. Etter en lengre periode kunne de flytte ut fra Krisesenteret.

Eksen ble aldri politianmeldt for vold. Han ville skåne barnets mor, og helst bare ha fred, sier han. I dag tenker han at det kanskje var en tabbe.

– For som mann er det vanskelig å bli trodd på at jeg har vært utsatt for vold, særlig når jeg ikke har noen blåmerker og skader å vise til. Om dette hadde blitt etterforsket ville det kanskje ha vært lettere å bli trodd.

– Vi tror på det du forteller, skyter Turøy inn.

– Men det er fremdeles vanskelig for noen å fatte dette problemet, og venne seg til tankegangen at menn kan utsettes for familievold. Jeg tror det er lettere å være skeptisk til menn som voldsofre, fortsetter hun.

[ Vennene visste ingenting. Da han fortalte sin historie, ble han ikke trodd. ]

Potensielt store mørketall

Økningen av beboere i fjor tror hun kan være et tegn på at vi er på riktig vei.

– For jeg tror det er store mørketall der ute. Forhåpentlig tyder dette på at flere menn vet at det er hjelp å få.

De kommer fra alle samfunnslag, alders- og yrkesgrupper. På landsbasis har over halvparten av mennene utenlandsk bakgrunn. De fleste er på flukt fra en ektefelle, andre fra foreldre. 90 prosent forteller om psykisk vold, mens nesten 60 prosent hevder de har vært utsatt for fysisk vold.

– Noen av dem kommer til oss med alvorlige skader på kroppen, som knivstikk eller store blåmerker. Så vold mot menn kan være svært alvorlig, og vi håper at tabuet om å snakke om dette med tiden vil svekkes, sier Turøy.

---

Menn på krisesenter

• I 2010 ble det lovpålagt at kommunene skulle tilby krisesenter også for menn.
• På landsbasis bodde det til sammen 159 menn på totalt 31 krisesentertilbud i 2021. Tallene for 2022 er ikke offentliggjort ennå.
• Gjennomsnittlig ble mennene boende i tre uker i 2021, en nedgang på en uke fra de to foregående årene.
• Ti prosent av mennene hadde også tidligere bodd på krisesenter.
• 19 prosent hadde med seg barna sine.

Kilde: Bufdir

---

[ Anniken drar til Stortinget: – Skal fortelle politikerne en brutalt ærlig sannhet ]

[ Elever bankes opp på skoleveien: – Vi hører om det nesten hver dag ]