Regjeringen vil holde matvaregigantene i ørene før prishopp. Men vil det ha noe å si for matprisene?

Prisene på mat har steget enormt det siste året. Fra november 2021 til november i fjor økte prisene med 12,7 prosent, og NRK skrev før jul at prisene vil øke ytterligere 10 prosent 1. februar etter matvareaktørenes prisforhandlinger.

Torsdag kalte næringsminister Jan Christian Vestre og landbruksminister Sandra Borch matvaregigantene inn på teppet. Beskjeden var tydelig: Ikke øk prisene i butikk med én krone mer enn nødvendig.

– Den tydelige og konkrete beskjeden og forventningen er at vi når forventer at dagligvarekjedene og aktørene ikke øker prisen mer enn strengt tatt nødvendig, og ikke misbruker situasjonen vi opplever i Norge ved å ta høyere pris enn nødvendig. Det handler om tilliten som norske dagligvarekjeder og aktører har hos det norske folk, sier landbruks- og matminister Sandra Borch til Dagsavisen.

Tre tiltak

I tillegg til en formaning om å holde prisene så lave som mulig lanserte regjeringen torsdag tre forslag for å holde matvaregigantene i ørene:

• De vil gjennomføre en marginstudie for å finne ut hvor i matvarekjeden fra bonden til matbordet at pengene vi bruker i butikken blir av.
• De vil be konkurransetilsynet se på prissignalisering, altså at matvareaktørene går ut i media og varsler prisendringer, og se om dette er ulovlig prissamarbeid.
• De vil foreta en utredning om hvordan prisdannelsen på mat skjer.

– Men vil regjeringens tiltak og formaninger nå faktisk få effekt på hva maten koster i butikken i vinter?

– Det kan jeg ikke si verken ja eller nei til. Jeg vil ikke spekulere i hva prisene blir. Jeg håper det blir hard konkurranse og at aktørene strekker seg så langt de kan, så får vi se hva resultatet er. Vi kan ikke vedta inflasjonen bort. Vi må jobbe med mange tiltak, og det tar noe tid å få kontroll på dette, sier Vestre til Dagsavisen.

[ En offentlighet som har spist ut av hånda på Gunhild Stordalen i årevis, har nå fått nok ]

Pris og strøm

Begrunnelsen for at matprisene øker så enormt er sammensatt, men ifølge aktørene selv handler det i stor grad om økte priser, for eksempel fra matprodusentene, grossistene eller økte priser på strøm.

Vestre er mannen som har ansvaret for regjeringens løsning på strømkrisa for Norges bedrifter. Der husholdningene får strømstøtte har bedriftenes strømstøtteordning vært svært begrenset. I stedet har regjeringen satset på et nytt fastprisregime der de tilrettelegger for at bedriftene kan få billigere, langsiktige strømkontrakter.

Men så langt har fastprisregimet vært en flopp. Torsdag skrev Europower at kun 127 norske bedrifter har tegnet fastprisavtaler på strøm etter at den nye ordningen ble innført. Det tilsvarer 6 promille av norske bedrifter.

– Vil regjeringen foreta seg noe for at fastpriskontraktene skal bli mer spiselige for bedriftene?

– Ja. Det er et nytt fastprismarked i praksis som er i ferd med å utvikle seg. De første avtalene kom på markedet for 4-5 uker siden. I den korte perioden har prisene falt ganske betraktelig. Du får nå 3, 5 og 7-års kontrakter nå under krona. De lengre avtalene ligger langt under krona. Kraftprodusentene og strømselskapene sier de jobber med å øke fleksibiliteten, lage mer smidige avtaler og tilpasse seg den enkelte. Jeg har ingen grunn til å tro at de ikke har tenkt til å gjøre det. Vi som beslutningstakere må ha litt is i magen og se om dette systemet begynner å virke, sier Vestre.

[ 400.000 Ap-velgere har forlatt partiet siden valget i 2021 ]

Landbruksoppgjøret

Regjeringens tre hovedgrep handler altså om utredninger, studier og oppfordringer. På spørsmål om hva regjeringen gjør for å faktisk få ned matvareprisene viser Borch til tiltak regjeringen allerede har kommet med for å holde matvareprisene nede.

– Vi har levert et jordbruksoppgjør på 10,9 milliarder til norske matprodusenter. Vi har levert strømstøtte til norske matprodusenter. Vi har levert tilleggsforhandlinger til norske matprodusenter som er med på å dekke de ekstra kostnadene de har på gjødsel. Hadde vi ikke gjort det hadde de måttet ta ut mer i pris. Regjeringa har bidratt med betydelige ressurser for å dempe prisveksten på norske matvarer. Hadde vi ikke gjort det hadde prisene vært langt høyere enn vi ser nå, sier hun.

Konsernsjef i Norgesgruppen, Runar Hollevik, skriver i en pressemelding i etterkant av møtet med statsrådene at de tjener mindre penger nå enn de vanligvis gjør, til tross for de høye matprisene.

– Vårt budskap til regjeringen er at vi ser en stor kostnadsvekst i alle deler av verdikjeden. Både leverandørene og butikkene opplever at kostnadene går i taket. Det fører til at matvareprisene øker, men vi tjener likevel mindre på denne situasjonen. Jeg tror jeg snakker for alle i dagligvarebransjen, når jeg sier at den situasjonen vi er i nå skulle vi gjerne vært foruten. Vi har forståelse for at mange synes prisveksten er svært krevende, sier Hollevik.

[ Folkets Parti søker etter kandidater på Finn ]

[ Priskrise: Runolv Sollien fikk 9.000 kroner mindre å rutte med ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen