Politikk

– Skattebetalerne kan glede seg over at Vedum har gått til full revers

Regjeringen er sikret flertall i Stortinget for å nedskalere det nye regjeringskvartalet. Men Høyres Nicolai Astrup mener finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier noe annet nå enn under valgkampen.

Illustrasjon i fugleperspektiv av det nye regjeringskvartalet slik det var tenkt. Nå fjerner regjeringen to av blokkene for å spare penger.

– Det er bra at de nedskalerer prosjektet, og det er positivt at Vedum har skrinlagt sitt opprinnelige forslag i valgkampen, som var at departementene fortsatt skulle være spredt rundt i byen. Dette ville gjort prosjektet 30 milliarder dyrere. Det er veldig positivt at han har gått til full revers der, og at han har lagt den ballen død, sier Astrup, og legger til:

– Skattebetalerne kan glede seg over at Vedum har gått til full revers.

Under Solberg-regjeringen var det Astrup som var ansvarlig statsråd for byggingen av det nye regjeringskvartalet.

– Et paradoks

Den klare meldingen fra Vedum og regjeringen i revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram torsdag, er at regjeringskvartalet skal nedskaleres, at 3. byggetrinn skal stoppes og at blokkene E og B ikke skal bygges likevel. I tillegg vil regjeringen halvere oppussingskostnadene av Finansdepartementet. Regjeringen anslår at dette vil redusere kostnadene i prosjektet på rundt 4–5 milliarder kroner.

– Vi kan ikke stoppe prosjektet der det er nå, men vi skal gjøre klare vedtak som gir klar effekt. Når vi vedtar å droppe to bygg og å nedskalere oppussingen av Finansdepartementet vesentlig, så vet vi at det får effekt. Men at det kommer nye kostnadsanslag, har historien vist vil skje gang på gang, uttalte finansminister Vedum da han la fram budsjettet.

Det var i utgangspunktet planlagt for at 4.700 ansatte skulle jobbe i de nye byggene i 2034. Nå har regjeringen konkludert med at et nytt regjeringskvartal kun skal gi plass til 4.100 ansatte, noe som tilsvarer antallet som jobber i departementene i dag.

– Det er et paradoks at Sp og Vedum, som ønsker å kutte i bruken av konsulenter og ansette flere folk fast i departementene, nå legger til grunn at det blir nullvekst i antall ansatte for all fremtid, sier Astrup.

Brakkeriggen som reiser seg i byggegropa til det som en gang var R4 i regjeringskvartalet.

Han hevder at veksten i antallet ansatte i regjeringsapparatet var høyere under den forrige rødgrønne regjeringen enn under Solberg-regjeringen, og at Solberg-regjeringen derfor reduserte antallet ansatte regjeringskvartalet skulle dimensjoneres for. B- og E-blokkene som nå ikke skal bygges, skulle huse departementsansatte.

– Vi klarte å flate ut veksten i antallet ansatte betydelig, og kunne derfor planlegge for et mindre regjeringskvartal. Nå har Sp funnet ut at de skal ta det ytterligere ned, og det er bra. Men det står i kontrast til Sps egen politikk, sier Astrup, og legger til:

– Vi varslet i fjor høst at vi jobbet for å nedskalere byggetrinn 2 og 3, og det er bra at Vedum nå følger dette opp.

– Godt grep

Regjeringen sikrer seg uansett flertall for forslaget om nedskalering fordi deres budsjettpartner SV er helt enig i at det er riktig å nedskalere prosjektet i regjeringskvartalet.

– SV mener at det er et godt grep å nedskalere dette prosjektet. Det nye regjeringskvartalet skal selvsagt fortsatt bli en god arbeidsplass for veldig mange mennesker. Det er et bygg som skal gli fint inn i Oslo by, og sikkerheten skal fortsatt være høy, sier SVs kommunalpolitiske talsperson Grete Wold.

Hun understreker at SV kommer til å støtte en nedskalering av prosjektet.

– Dette blir veldig store utgifter, og når vi nå ønsker å dempe presset i norsk økonomi, så er dette ett av de områdene hvor det ser ut som det er mulig å spare penger. Det at man nå ser etter hvordan det er mulig å nedskalere dette veldig, veldig kostbare prosjektet – uten at det går på bekostning av sikkerheten – det støtter vi.

– Et fleksibelt prosjekt

For Statsbygg, som har ansvaret for gjennomføringen av Norges største byggeprosjekt, er regjeringens beslutning udramatisk.

– Jeg kan ikke si at dette kompliserer noe for oss når det gjelder gjennomføringen, eller at det har negative konsekvenser. Vi må nå bruke tid med vår oppdragsgiver og se på hva vi skal gjøre med arealene, sier Harald Vaagaasar Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg

Byggetrinn 3 lå uansett langt fram i tid. Nikolaisen forteller at de ikke har hatt noe konkret å forholde seg til når det gjelder hva som skal være innholdet i de to blokkene som regjeringen nå vil fjerne fra prosjektet. Blokkene har blitt sett på som en «arealreserve».

– Prosjekteringen av byggetrinn 3 er ikke startet, ingen har hatt jobb med dette nå. Det ville ikke ha startet opp før om et par år, sier Nikolaisen.

Han viser til at prosjektet med å bygge nytt regjeringskvartal er delt inn i forskjellige byggetrinn, hovedsakelig fordi det er knyttet usikkerhet til arealbehovet i et langsiktig perspektiv.

– At regjeringen nå setter denne rammen for antallet ansatte som skal jobbe der, er en naturlig konsekvens av at det er et fleksibelt prosjekt, sier Nikolaisen.

– Har forståelse

Også de departementsansatte stiller seg så langt positive til regjeringens grep.

– Jeg har forståelse for at de vil begrense kostnadene. Vi har tidligere tatt til orde for at det kan skje gjennom å gjenbruke eksisterende bygg, sier Kjersti Barsok, leder i Norsk Tjenestemannslag (NTL), og legger til:

– Jeg håper dette er et signal om at regjeringen legger opp til å gjenbruke mer av dagens bygningsmasse.

NTL er en av de største fagforeningene for ansatte i departementene. Sammen med andre fagforeninger har de blant annet vært med på å lage et opprop om hva de ansatte mener trengs av areal for å skape et godt arbeidsmiljø.

Fagforeningene har vært kritiske til at det legges opp til faste plasser i åpent kontorlandskap eller såkalte aktivitetsbaserte arbeidsplasser, som betyr at ansatte ikke har faste plasser, men jobber i ulike soner og rom, alt etter hva slags gjøremål de har.

– Det primære for oss er at de ansatte har gode arbeidsplasser som tar hensyn til de ansattes behov og hvilke oppgaver som skal løses, sier Barsok.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen