Politikk

Budsjettlekkasje: Gir millioner til arbeidstiltak

Hva vil Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjøre med statsbudsjettet for neste år? Svaret kommer mandag, men allerede nå er flere ting lekket.

Hadia Tajik (Ap) og Per Olaf Lundteigen (Sp) utenfor Stortinget, 4. november.

Mandag legger den nye regjeringen fram sitt budsjettforslag, den såkalte tilleggsproposisjonen.

På forhånd kan arbeids- og sosialminister Hadia Tajik (Ap) avsløre overfor Dagsavisen at den nye regjeringen foreslår å styrke tilbudet for tilrettelagte arbeidsplasser med 38,5 millioner kroner i budsjettet for 2022.

Arbeidstilbudet, som kalles varig tilrettelagt arbeid (VTA), er et tiltak for personer som trenger spesiell tilrettelegging og oppfølging for å være i arbeid. Det er rettet mot dem som enten får, eller i nær framtid ventes å få, uføretrygd. Arbeidsoppgavene er tilpasset, og både lønn og arbeidsavtale må være på plass. Noen kan seinere bli ansatt på ordinær lønn.

– Vi legger fram et forslag om å øke VTA-plassene med 250 nye plasser. Vi vet at det er enormt behov, og det er viktig at folk som har lyst til å være i arbeid får muligheten til det, sier Tajik.

– Inntrykket mitt er at med det store behovet som er der ute, så vil det og i årene framover være nødvendig å øke antallet VTA-plasser. I Hurdalsplattformen er vi veldig tydelige på at vi ønsker å øke dette tilbudet, fortsetter hun.

Stram tidsplan

Mandag legger finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fram den nye regjeringens budsjettforslag. Noen dager seinere vil SV komme med sitt alternative forslag. Etter det vil jobben starte med å bli enige. Fristen for at regjeringen og SV blir enige, er 22. november, ifølge NRK. De må være i mål innen 26. november.

Det er en stram tidsplan, opplyser finanspolitisk talsperson Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til kanalen.

Det blir finansdebatt i Stortinget 2. desember, og 15. desember skal det gjøres budsjettvedtak. SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski sier til NRK at de ikke kommer til å gå inn i forhandlingene og tenke at de har dårlig tid.

– Vi kommer til å gå inn med det utgangspunktet om at vi skal ha mest mulig gjennomslag, sier Kaski.

Ap og Sp har hatt 38 dager på seg på å sette sitt preg på statsbudsjettet for 2022, som de arvet fra Solberg-regjeringen. Eksperter har tidligere sagt til Dagsavisen at det er begrenset hvor mye den nye regjeringen faktisk kan gjøre med dette budsjettet. Mesteparten av pengene skal gå til ting som ligger fast, som pensjoner, skoler og sykehus.

En mulighet er å gå inn for å bruke mer oljepenger. Arbeidsminister Tajik vil ikke gi noen pekepinn før mandag på om de har økt oljepengebruken i sitt forslag. Men hun sier at Ap og Sps tilleggsproposisjon viser en ny retning for landet. Vanlige folk over hele Norge skal prioriteres.

Som vanlig er likevel flere lekkasjer fra det som venter mandag allerede ute i mediene.

(Saken fortsetter under faktaboksen)

---

Fakta om budsjettlekkasjer fra regjeringen

  • Husbanken får 2 milliarder kroner mer til startlån for nye boligkjøpere. Totalt blir lånerammen 21 milliarder kroner.
  • 1,2 milliarder kroner settes av som tilskudd til kommunene beregnet ut fra hvor mange skoler de har. Målet er å redde skoler som trues av nedleggelse.
  • 1,1 milliarder kroner ekstra settes av til klimatiltak. Blant annet økes bevilgningene til Enova med 300 millioner kroner, hvor 100 millioner er satt av til ladestasjoner for elbil, og fornybar energi med 400 millioner kroner, som går over bistandsbudsjettet.
  • 1 milliard kroner settes av til ytterligere kutt i ferjeprisene.
  • Investeringsstøtten i jordbruket økes med 200 millioner kroner.
  • Fagforeningsfradraget dobles fra 3.850 til 7.700 kroner i løpet av to år. Halvparten av økningen foreslås allerede i høst.
  • Det såkalte finnmarksfradraget økes med 16 prosent.
  • Pressestøtten til lokalaviser økes med 8 millioner kroner.
  • Bistandsbudsjettet omprioriteres slik at 500 millioner kroner ekstra går til matsikkerhet og småbønder i sørlige deler av verden.
  • Maksprisen i barnehagene reduseres fra 3.315 kroner til 3.050 kroner per måned. Det vil årlig koste staten 690 millioner kroner.
  • Forsvarsdepartementet flytter 40 millioner kroner fra internasjonale operasjoner til Heimevernet.
  • 50 millioner kroner ekstra settes av til psykisk helse. 10 millioner går til lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene, mens resten går til tverrfaglige og oppsøkende team.
  • Mattilsynet får 20 millioner kroner ekstra. Halvparten skal øremerkes dyrevelferd og tilsyn.
  • 150 millioner kroner settes av for å gi full momskompensasjon innen kultur og idrett
  • Støre-regjeringen reverserer et kutt foreslått av Solberg-regjeringen og bevilger 300 millioner kroner til toppfinansiering av ressurskrevende tjenester for personer med ekstra bistandsbehov.
  • I et første steg for å fase ut det kommersielle barnevernet bevilger regjeringen 100 millioner kroner ekstra til offentlige barnevernsinstitusjoner.
  • Forsvaret får 50 millioner kroner ekstra for å bedre soldatenes boforhold.
  • Politiet får 200 millioner ekstra for å øke bemanningen og lokal tilstedeværelse.

(Kilde: NTB)

---

Forgjengernes løfter

Arbeidsminister Hadia Tajik forsikrer at varig tilrettelagt arbeid kommer til å være et satsingsområde for den nye regjeringen.

Da den nylig avgåtte Solberg-regjeringen tok over i 2013, var det rundt 9.000 VTA-plasser, skrev Dagbladet tidligere i år. Det økte med rundt 3.000 i løpet av regjeringsperioden, ifølge de tre tidligere statsrådene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Guri Melby (V) og Torbjørn Røe Isaksen (H).

Tajik kan ikke svare på hvor mange flere VTA-plasser det kan bli i årene framover nå, men at det må tas i hvert enkelt budsjett. På spørsmål om Støre-regjeringen har samme ambisjonsnivå som den forrige regjeringen, svarer hun:

– Vi ser i hvert fall at behovet er så stort i den sektoren at det er nødvendig å ha høye ambisjoner for den, og vi er en regjering som mener at arbeid til alle er et av de viktigste prosjektene vi går i gang med. Derfor setter vi av midler til dette, selv om det bare er en tilleggsproposisjon. Det er et budsjettforslag vi har jobbet med i tre uker, ikke et år, som vanlig. Når vi får jobbet med det i et helt år vil man se en enda tydeligere profil på det å sikre arbeid til alle, svarer Tajik.

Hadia Tajik (Ap) utenfor Stortinget, 4. november.

Tidligere arbeidsminister Isaksen sa i mai at Solberg-regjeringen ønsket å øke med minst like mange plasser i kommende stortingsperiode, som i årene som er gått. Det tilsa 1.200-1.500 plasser i løpet av en fireårsperiode.

I 2016 la det regjeringsoppnevnte Rettighetsutvalget fram utredningen «Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming».

Ifølge Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) pekes det der på at det er mangel på VTA-plasser, og at andre diagnosegrupper i stadig større grad tildeles plassene.

Den nye regjeringens mål er også å gjøre VTA tilgjengelig for flere, ifølge Tajik.

– Vi er nødt til å jobbe systematisk med å inkludere flere, men først og fremst handler det om at det må være nok plasser. Det er veldig mange som ønsker seg den typen tilbud, men som det ikke har vært nok plasser til.

Inkluderende for alle

Dagsavisen møter statsråden og Senterpartiets Per Olaf Lundteigen foran Stortinget for å snakke om de nye plassene. Han er første nestleder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

– Dette er arbeidstiltak som skal gjøre livet, og hverdagen, litt lettere og mer meningsfylt, ikke minst for ungdommer, sier Lundteigen.

Han sier nye VTA-plasser har vært en prioritert oppgave fra opposisjonens side under Solbergs regjeringsperiode.

– Er du fornøyd med antallet nye plasser?

– Det kunne bestandig vært et høyere tall. Men det her er en totalvurdering av det økonomiske handlingsrommet som man har i en tilleggsproposisjon, svarer han.

Arbeidsministeren er enig med Lundteigen at det kunne vært mer. Men sier de må gjøre en helhetlig vurdering, og i den var det viktig for dem å prioritere nettopp varig tilrettelagt arbeid.

– Jeg ser fram til å følge opp Hurdalsplattformen enda mer i årene framover. Der kommer VTA-plasser til å være en tydelig del av prosjektet om å få flere i arbeid, sier Tajik.

Mangler oversikt

Lundteigen sier de har spurt den forrige regjeringen om å få oversikt over hvor mange som faktisk står i kø for å få en slik tilrettelagt arbeidsplass.

– Det er en av de store svakhetene ved det her, vi vet ikke helt eksakt hva som er behovet. Vi vet at det er stort, sier Lundteigen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen