Fersk rapport: Rekordstor motstand mot økende ulikhet

– Dette viser et tydelig paradoks: Nordmenn ønsker mindre lønnsforskjeller, men likevel øker forskjellene, sier YS-leder Erik Kollerud til Dagsavisen.

Hver seinsommer legger YS fram sitt arbeidslivsbarometer, en stor, omfattende undersøkelse blant Norge arbeidstakere for å ta tempen på det norske arbeidslivet. Hvert år stiller de spørsmålet «bør det bli større eller mindre inntektsforskjeller i samfunnet framover, eller bør de være som nå?». Hvert eneste år svarer et flertall at inntektsforskjellene bør bli mindre, men aldri før har så mange gitt det svaret som i år.

67,8 svarer at det bør bli mindre inntektsforskjeller, mot for 53,9 prosent i bunnåret 2014. 27,4 prosent vil beholde dagens forskjeller, mens rekordlave 4,9 prosent sier de ønsker seg større forskjeller i inntekt.

Kollerud peker på koronaen som en viktig årsak til at stadig flere ønsker seg mindre forskjeller. Bakgrunnstallene til undersøkelsen viser at det særlig er folk i lavtlønnsyrker, både med og uten høyere utdanning, som ønsker seg mindre forskjeller. Og det er tydelig at en del av yrker som helsepersonell, undervisningspersonell og serviceyrker, altså yrker som har stått i førstelinja i pandemihåndteringa som i størst grad svarer at de vil ha mindre inntektsforskjeller.

[ Nye tall: Her står slaget om sperregrensa (+) ]

Lederlønninger

Det finnes mange ulike måter å beregne ulikhet på, men de offisielle tallene fra SSB viser at ulikhetene mellom de fattigste og rikeste i Norge har gått noe ned siden toppåret 2015. Men i fjor kom flere SSB-forskere med en ny rapport som viser at inntektsulikhetene i Norge er langt større enn statistikken skulle tilsi, fordi mange eiere velger å beholde overskudd i bedriftene etter at det ble innført skatt på aksjeutbytte i 2006. Dette er altså enorme summer de rikeste rår over, men som ikke synes på statistikkene.

Kollerud sier han ikke har noe godt svar på hvordan vi har endt opp med så store inntektsforskjeller i Norge selv om et stort flertall vil ha forskjellene ned. Men han peker blant annet på den store veksten i lederlønninger i offentlig sektor og offentlig eide virksomheter som en viktig faktor å få gjort noe med.

– Jeg oppfatter at politikerne på begge sider er for en modell med små inntektsforskjeller. Men det virker som de ikke klarer å styre utviklingen. Jeg vet ikke hvorfor det er blitt sånn, men vi må ta sterkere grep om dette sier han, og legger til:

– Det er lett å hylle den norske modellen og si at den har tatt oss dit vi er i dag. Men å faktisk ta innover seg at inntektsforskjellene øker og styre etter det som gir konkrete resultater er vi ikke så gode på. Det kan være en rekke små grep som kan være med å bidra, men det aller viktigste er at det er altfor lettvint å bare si at vi i Norge har små forskjeller i stedet for å faktisk gjøre jobben som kreves for eksempel når man skal rekruttere eller driver forhandlinger.

[ Eksplosiv medlemsvekst etter skrekkrapporten: – Det vil gå bra med kloden ]

Magre lønnsoppgjør

YS, som er en hovedsammenslutning av fagforeninger, har ofte en avgjørende hånd på rattet når tariffoppgjørene skal meisles ut. Kollerud går med på at også fagforeningene har et ansvar når det kommer til inntektsulikhet. Ikke bare fordi de forhandler fram selve størrelsen på lønnsoppgjørene, men ikke minst fordi de har mye makt i å bestemme fordelingsprofilen, som for eksempel å sikre lavlønnstillegg.

Magre lønnsoppgjør i mange år har også sørget for at omtrent 30 prosent av nordmenn har opplevd at reallønna enten har stått på stedet hvil eller til og med gått noe ned fra 2013 til 2018.

– Det er klart at fagforeningene også har et ansvar for gjennomføringen av lønnsoppgjørene. Men det vi snakker om her er spennet fra de lavest lønte til de høyeste inntektene. Mange av de høyeste inntektene ligger jo utenfor tariffavtalene. Vi har en finger med i spillet, men når det gjelder lederlønninger er det begrenset hva vi som fagforeninger kan gjøre, sier Kollerud

– Dere kan kanskje ikke bestemme lederlønninger, men dere har makt til å løfte de som tjener minst?

– Vi har et ansvar i diskusjonene om hvor de lavest lønte skal være, og fordelingen mellom de ulike inntektsgruppene innenfor tariffavtalen er det ingen tvil om at vi har påvirkning på. I de fleste lønnsoppgjør forhandler vi også inn lavlønnstillegg. Men de siste årene har vi hatt en stillstand, ja til og med en liten nedgang, i organisasjonsgraden. Færre og færre i norsk arbeidsliv jobber innenfor et tariffområde. Hvis du ser på andre land er trenden der at lavere organisasjonsgrad gir høyere lønnsspredning.

[ Dårligste meningsmåling på 26 år for de borgerlige partiene ]

Om arbeidslivsbarometeret

• YS Arbeidslivsbarometer er en uavhengig, forskningsbasert undersøkelse, gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet på oppdrag for YS
• Undersøkelsen gjennomføres årlig og ble gjennomført for første gang i 2009. Ca. 3 000 arbeidstakere omfattes av undersøkelsen hvert år
• Undersøkelsene er gjennomført blant medlemmer i TNS Gallups respondentpanel. Utvalget er gjort tilfeldig ut fra Gallups web-base på 70 tusen personer