Til retten for ulven

– Vi mener at det er blitt fattet ulovlige vedtak i ulveforvaltningen, sier Ingrid Lomelde. Denne uka er saken i lagmannaretten.

Hvem: Ingrid Lomelde (37)

Hva: Miljøpolitisk leder i WWF.

Hvorfor: Mandag startet ankesaken om skyting av ulv, som WWF tapte i tingretten.

Dere gikk til sak mot staten for å få slutt med at vi skyter ulv i Norge, men tapte i tingretten. Nå anker dere, men hva er det som får dere til å tro at dere skal vinne denne gangen?

– Vi syntes dommen fra tingretten er så dårlig begrunnet at vi krever en ny og skikkelig rettslig gjennomgang. Argumentene vi brakte inn for retten ble ikke skikkelig drøftet. Det forventer vi at lagmannsretten gjør.

Dere forventer vel ikke bare en bedre begrunnelse?

– Nei, vi mener at det er blitt fattet ulovlige vedtak i ulveforvaltningen. Det vedtaket vi klaget inn handler om at Norge i 2017 brukte en unntaksbestemmelse i loven for å skyte kritisk truede dyrearter, noe som undergraver formålet med naturmangfoldloven, der det står at vi skal ha en levedyktig bestand med ulv i norsk natur.

Du skal ikke så mange år tilbake i tid før ulven i praksis var utrydda i Norge. Så tross alt står det vel egentlig ikke så verst til med ulven?

– Det er lett å tenke at siden vi har fått noen ulv i Norge er det bra. Men den har jo praktisk talt vært utryddet fra norsk natur og har nå begynt å karre seg opp på et bedre nivå. Men den er fortsatt kritisk truet, som betyr at det er over 50 prosent sjanse for at den skal dø ut. Vi har et ansvar vi har forpliktet oss til både nasjonalt og internasjonalt for å ta vare på artene i Norsk natur.

Hva er det dere egentlig vil? At ulven skal få gå helt i fred, uten ulvesone og jakt?

– Vårt mål er å løfte ulven ut av statusen som kritisk truet. Men vi mener samtidig det er rom for trygge lokalsamfunn og beitenæring. Det er mulig å få til, men ikke på den måten vi forvalter ulven på i dag. Staten bidrar med å drive opp konfliktnivået og skaper en tillitskrise og uforsonlig debatt. Det trenger ikke være sånn.

Hovedargumentet til ulvemotstanderne er jo at folk som lever tett på ulven føler seg utrygge, både for seg selv og for dyra sine. Forstår du dem?

– Ja, det er helt legitime hensyn å ta. Det er statens ansvar å sørge for å legge til rette for både beitenæring og trygge og gode lokalsamfunn i hele Norge. Men det gjør man ikke ved å skyte en kritisk truet dyreart. Staten må finne et system som både tar vare på utrydningstruede arter og samtidig skaper trygge, gode lokalsamfunn for folk.

Hvorfor kan vi ikke bare skyte all ulven egentlig? Er det egentlig så farlig?

– Jeg tror mange land stiller seg det samme spørsmålet. Og når konklusjonen mange steder blir at det ikke er så farlig fordi dyrene lever andre steder mister vi naturmangfold i et alarmerende tempo. Vi er midt inne i en naturkrise av episke dimensjoner. Bit for bit tas det beslutninger over hele verden som fører til at vi mister natur vi aldri får tilbake. Det er ingen løsning å kvitte seg med ulven. Vi må finne et system som tar vare på artene som har rett til å leve i vårt land, samtidig som vi tar vare på folk og beitenæring.

Rovdyrpolitikken er bestemt av et flertall på Stortinget. Bør dere ikke respektere den type avgjørelser i et demokrati?

– Vår sak er ikke et forsøk på å overkjøre demokratisk fattede vedtak. Tvert imot vil vi løfte det mest grunnleggende demokratiske vedtaket som er grunnlovens miljøparagraf og naturmangfoldloven. Stortingets primære oppgave er å vedta lover. De kan komme med tilleggsvedtak, men lovverket er det sterkeste uttrykket for den folkevalgte viljen. Og naturmangfoldloven sier at vi skal ha en levedyktig bestand av ulv.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg vil trekke fram diktene til Hans Børli, hvor du kan formelig lukte granbaret og kjenne flammene fra bålet når du leser.

Hvem var din barndomshelt?

– Det nærmeste jeg kommer er morfaren min, som alltid sa at «det handler ikke om hva du får til, men hvordan du får det til». Det har vært en viktig lærdom å ta med seg. Det er viktig å gjøre ting skikkelig og med omsorg for andre.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg har gått i hvert eneste demonstrasjonstog de siste 10 årene som har handlet om å gjøre noe med klimakrisen eller stanse tap av norsk natur.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Erna og Jonas, for å overbevise dem om å redde iskanten.