Søndag ga varmerekorder

Hvem: Bente Wahl  (51)

Hva: Statsmeteorolog, Meteorologisk Institutt

Hvorfor: Først hadde vi rekordkald januar, så ble det brått påskestemning i februar.

I år hadde vi den kaldeste januar på 10 år, og kulda fortsatte i februar. Men så snudde det brått i slutten av februar i store deler av Sør-Norge, og de siste par uker har det vært veldig mildt mange steder.  Er ikke dette en svært unormal vinter?

– Det er ikke uvanlig at vi har slike vintere i ny og ne, men vi har jo hatt store svingninger denne vinteren. Desember var varm, så kom en kald januar. Det var vel ingen som trodde vi skulle avslutte februar med varmerekorder, men det gjorde vi flere steder søndag, den siste dagen i februar. Det ble satt stasjonsrekord på steder man har hatt målinger lenge, som i Kjevik i Agder med 16.3 varmegrader. Det var det varmeste som er målt der i februar så lenge man har målt, siden 1946. Også i Asker i Viken ble det satt stasjonsrekord, med 13.8 grader, det varmeste i februar som er målt siden 1957. Men aller varmest i landet var det i Landvik i Agder søndag. Der var det 16.9 grader.

Vi begynner nå å bli vant til rekorder i flere retninger. Bør vi også bli vant til store svingninger i løpet av en sesong, slik vi ser denne vinteren? 

– Det har vi ikke eksakt forskning på. Vi kan ikke si eksakt at det blir det, men det ser ut til at når et høytrykk først kommer blir det liggende en stund, og at lavtrykkene blir liggende lenger.  Men det er mer uvanlig at man har en stabilt kald vinter gjennom hele årstiden.

Ifølge oversikten over de to siste 30-årsperiodene får vi stadig flere mildværsdager i vintermåneden februar. Hvor i landet merkes det mest?

– Det er særlig i kystområdene.  Temperaturen der er høyere fra før, og når det blir mildere, får disse flere mildværsdager, altså dager med temperaturer over null.

Hvilke områder vil fortsatt være ganske snøsikre i årene framover?

– Det er i innlandet eller på fjellet. Områder som Sjusjøen og Golsfjellet har bare gått fra en til to mildværsdager i februar når man ser på de to siste 30-årsperiodene, mens Bergen for eksempel har gått fra 10 til 14.

I indre strøk skal det mer til at det bikker over til mildværsdager.

Temperaturen i februar har steget en til to grader de siste 30 årene, dermed bikker temperaturen flere dager over null grader. Så denne lille marginen vil altså utgjøre forskjellen på vintrene som kommer og vintrene vi hadde for noen tiår siden?

– Ja, steder som har en middeltemperatur på vinteren på en til to minusgrader vil da bikke over til plussiden flere dager. Oslo, for eksempel, ligger fremdeles under null i middeltemperatur i februar, men nærmer seg null.

I fjellet vil vi se mer snø som følge av at det blir mildere. Når det blir mildere kommer det mer nedbør, og fordi temperaturen der stort sett fremdeles vil være under null, kommer det som snø.

På Østlandet fremover er det meldt noen minusgrader deler av døgnet framover, men også varmegrader hver dag så langt Yr viser – noen dager opptil 6-8 varmegrader. Er vinteren trolig over her?

– Nei, det har jeg ikke lyst til å si noe om.  I starten av februar, da det var kaldt, var det nok ingen som tenkte at det skulle bli så varmt i slutten av måneden som det ble. Dette kan forandre seg mye. I prognosene våre er det nedbør i starten av neste uke, og da vaker temperaturen rundt null, så da er det ikke umulig at vi får snø også lavt nede på Østlandet. Det ser ut til at det blir mer normale temperaturer framover nå.

Samtidig er det jo slik at sola varmer stadig mer framover, og at både dag- og nattemperaturen normalt går oppover utover nå, så da blir sjansene mindre og mindre for mer vinter.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg leser mye bøker, og er glad i krim, men husker ikke alltid navnene. Men Dan Browns «Engler og demoner» sitter igjen.

Hva gjør deg lykkelig?

– Sol og varme. Jeg tåler mye varme, det er ikke noe stress med 35 varmegrader!  Den første vårsola er også herlig. Det fikk jeg lørdag, da jeg kunne sette meg ut på terrassen med kaffe og pledd.

Du som vet mye om klimaendringer, føler du også på et ubehag når det blir veldig varmt, selv om du er glad i varme? 

– Ikke så mye når det er varmt, men mer når det er styrtregn. Det føles mer skremmede. Jeg har inntrykk av at både styrtregn, lyn og torden er kraftigere nå enn jeg kan huske det var før. Og disse tingene henger jo sammen. Det gir en klump i magen.

Hvem var din barndomshelt?

– Det må ha vært skihelter som Vegard Ulvang og Bjørn Dæhli. Jeg er glad i vintersport, og de sitter i minnet som store helter.  Det samme gjør Kjetil André Aamodt og Johann Olav Koss.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg stresser så fælt. Jeg blir nervøs for ting som er unødvendig å bli nervøs for, og tar ofte sorgene på forskudd.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det gjør jeg stadig vekk, og da spiser jeg gjerne en stor pose smågodt, eller det kan være sjokolade, rødvin, cola.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Jeg er ikke en demonstrasjonstogtype, selv om jeg ikke har noe prinsipielt imot det. Men om jeg skulle gjort det, måtte det ha handlet om barn og menneskerettigheter. Undertrykkelse rører noe i meg.

Er det noe du angrer på?

– Ja, det er noe hver eneste dag.  Jeg har en tendens til å snakke før jeg tenker, og snakker litt for mye.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– En som har mye interessant å fortelle, gjerne fra reiser. Kanskje Lars Monsen, han hadde hatt mye han kunne fortelle meg, og da hadde tiden gått fort.

Les også: 2020 var det varmeste året i Norge som er målt