Kjemper mot klokka

Hvem: Sturla Stålsett (52)

Hva: Professor i diakoni, religion og samfunn.

Hvorfor: Lansert som kandidat som ny biskop i Oslo.

Du er lansert som kandidat til ny biskop i Oslo. 12 år etter at din far Gunnar Stålsett gikk av. Hvordan er det å bli lansert til en slik stilling?

– Det er fint at noen mennesker tenker at jeg kan gjøre en jobb i en så viktig stilling. Ut over det tenker jeg at det må jeg ta stilling til hvis det skulle bli mer enn bare spekulasjoner og kommentarer.

Din far var en aktet og elsket biskop i Oslo. Er det store forskjeller mellom dere?

– Jeg har hatt veldig stor glede gjennom hele livet å være i samtaler med far. Både når det gjelder kirkelige og samfunnsmessige spørsmål. Vi er nok enige om mye og har forskjellige meninger om annet. Vi har en fin relasjon, og er støttespillere for hverandre i alle sammenhenger.

Er Stålsett-navnet en belastning eller fordel denne situasjonen?

– Det kan jeg ikke forholde meg til. Stålsett er mitt etternavn, så det reflekterer jeg ikke over.

Du var en av initiativtakerne til Åpen folkekirke (ÅF) i forkant av kirkevalget høsten 2015, og ble valgt til organisasjonens første leder. Hva slags type leder er du?

– Det må andre svare på. Jeg håper og ønsker å være en inkluderende leder. Min sterkeste side er å lene meg til andres kompetanse og ferdigheter, og heie dem fram.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– I livet er det helt klart nærliggende å si Bibelen. I det siste har jeg lest en god bok av J.D. Vance som heter «Hillbilly Elegy». Det er en sterk selvbiografi som handler om oppvekst og sosiale forhold i «Rustbeltet» i USA. Den har fått meg til å forstå USA bedre.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er heldigvis ganske mange ting. Jeg koser meg veldig med et godt dekket langbord med familie og venner, med fersk fisk og hvitvin. Eller når gitarlyden er fet og god, og klinger riktig. Jeg spiller selv, og kommer ut med eget album «Glansdager» 10. mars.

Hvem var din barndomshelt?

– Det har vært en del av dem. Da jeg drev med skihopping, var Ingolf Mork en tidlig helt. Og Liverpools Kevin Keegan. Da musikken overtok, var det gitaristen i Sex Pistols, Steve Jones. Så der har du et lite knippe.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg har en stygg tendens til å komme i kamp med klokka. Å ligge i etterkant med minuttene og kvarterene.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da kjøper jeg meg en stor plate med Firkløver. Og angrer etterpå, fordi jeg blir kvalmende mett når den er fortært.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot, – eller for?

– Det er flere ting. I en tid med flyktninger og krig, et tog for et varmere og mer inkluderende samfunn. Det er noe av det viktigste.

Er det noe du angrer på?

– Ja det er det. Men ikke noe jeg vil utdype i en avisspalte.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– En av de mange vennene fra tida i Kirkens Bymisjon. For en oppdatering, og en prat om tida.