– Å elske mest gjør sterk

Vigdis Hjorth (56)

Aktuell med et essayet «Kvinnelig forfatter» i Morgenbladet. Her skriver hun blant annet om hvordan kvinner i offentligheten behandles annerledes enn menn

Du skrev et interessant essay i Morgenbladet nylig. Et sitat ble plukket opp flere steder. Du sammenlignet det å bli elsket som « ... å stå under dusjen i et dårlig hotell. Det er varmt en stund plutselig er det kaldt.»

Du er opptatt av styrkeforholdet mellom den elskende og den som elsker. Du er uenig med dem som hevder at den som elsker mest er den svakeste?

– Dette er jo vanskelige ting. I vår kultur regnes det som skamfullt å være den som elsker mest. Man føler seg avhengig og er redd for å bli forlatt. Mens følelsen av å elske er en følelse som gjør sikker. Den er gjerne entydig og fri for ambivalens og uro. Nesten uavhengig av objektet for følelsen, kan den gjøre en sterk og sikker.

«Å være elsket vil si å brenne opp. Elske er: å lyse med uutslukkelig olje.» Det er et sitat av Rainer Maria Rilke. Det er en tankevekkende vri på på det rådende synet på kjærlighet. Den som baserer seg på å bli elsket, lever mer usikkert en den som elsker og er sikker på det.

Gjelder dette mest kvinner. Elsker de mer enn menn, eller i hvert fall gir uttrykk for det?

Det er vanskelig å generalisere. Det har antakelig mer med barndom enn kjønn å gjøre. Hvis du har erfart å bli elsket ubetinget som barn, tør du nok i større grad elske. Du tør å gi deg hen fordi du har en dyp erfaring av å bli tatt imot.

Du var med å danne «Nei til nye Nato» som er mot deres «out of area»-bombing. I disse dager diskuterer politikerne hvorvidt atomvåpen bør forbys. «Ja», mener Anniken Huitfeldt i Ap. Mens Jens Stoltenberg ikke vil det.

– At Norge ikke vil gå inn for en formulering om at målet er en verden uten atomvåpen er pinlig og forferdelig skuffende. Vi burde gått foran med et godt eksempel! Hvordan kan vi håpe på en fredelig verden hvis vi ikke engang tør å stille oss bak en slik formulering? Det betyr jo ikke at USA skal destruere alle sine atomvåpen over natten.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Mange. Jeg velger Bertolt Brechts forfatterskap.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være på hytta der jeg er nå. I trolsk vinterlandskap. Ved Ringkollen.

Hvem var din barndomshelt?

– Forfatteren Tove Ditlevsen. Uredd, festlig, uhyre talentfull og selvfølgelig like sårbar.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Den listen er så lang at den vil jeg ikke begynne på en gang. Men jeg forsøker å forsone meg med at jeg et menneske, et skrøpelig vesen både fysisk og psykisk, man bør ikke ha for store illusjoner om seg selv.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Drikker champagne fra morgenen av.

Er det noe du angrer på?

– Den listen er minst like lang.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg kunne ikke tenke meg noe verre enn å stå fast i heisen med et annet menneske, da ville jeg heller stått fast alene. Jeg er ikke noen smalltalker og lider nærmest av sosial angst. Jeg kan godt stå på scenen og snakke for tusen mennesker, men å delta i et vanlig middagsselskap er krevende.

ester.nordland@dagsavisen.no