---
Hvem: Maja Lunde (49).
Hva: Forfatter.
Hvorfor: Har skrevet boka «Snøsøsteren», en folkekjær fortelling både i Norge og utenlands, som nå er blitt film og har premiere på Netflix 29. november.
---
Hvordan går det med premierenervene?
– Jeg er ganske rolig. Jeg har ikke sett den helt ferdige versjonen med musikk og alle effekter, så det blir jo litt spennende for meg også. Men jeg vet at fortellingen er i svært gode hender hos regissør Cecilie Mosli.
Filmen får en internasjonal plattform som når veldig mange mennesker, men det er du vant til med boka?
– Ja, den er oversatt til 30 språk nå. Senest i går fikk jeg tilsendt boka på et nytt språk. Det er ikke alltid så godt å forstå hvilket språk det er, he-he. Men det er kjempegøy å se at fortellingen lever der ute. Det føles jo ofte som en ganske ensom tilværelse å skrive, men at den når så mange, også gjennom filmen, er en forfatters drøm.
Hvilke tilbakemeldinger har overrasket deg mest siden lanseringen av boka i 2018?
– Jeg får mange tilbakemeldinger som er sterke og emosjonelle. Boka får nye lesere i mange land til hver jul. Det som treffer meg veldig, er at familier bruker boka til bearbeiding av sorg. De forteller at de har strevd med å finne en vei til å snakke om sorgen av å ha mistet noen, og at «Snøsøsteren» har vært med på å lage den veien. I tillegg blir jeg veldig glad for å høre at den bidrar til at foreldre i Norge og andre land leser mer høyt for barna sine, noe som vi gjør mindre enn før, i en tid hvor boka er truet. Det er også veldig godt å høre at boka lager stunder hvor folk er sammen. Kanskje filmen kan bidra til litt av det samme? Det håper jeg!
Les også: Det finnes ingen kur for Isabella (6)
I hvilken grad vil tilhengerne kjenne igjen historien i filmversjon?
– Jeg tror nok at publikum vil kjenne boka godt igjen. Filmen er tro mot boka – også mot det fantastiske visuelle universet Lisa Aisato har skapt. Jeg har selv skrevet manus, slik jeg også har gjort til teaterforestillingen som for tiden spilles på Det norske teatret i Oslo. Å gjenskape egne fortellinger i nye formater er moro!
Bør vi forberede oss på å felle like mange tårer som da vi leste?
– Ja, jeg tror kanskje det, på sett og vis håper jeg det. Som forfatter blir man glad for å få folk til å gråte, he-he. Tidlig i skriveprosessen snakket jeg med Kagge forlag om en glad julekalenderbok. Men da ideen voksten fram, måtte jeg advare forlaget om at det nok ble en tristere og mer dramatisk fortelling enn de hadde tenkt, og kanskje ikke så kommersiell. Vi ble veldig overrasket over hvor mange denne boka nådde. Men kanskje er det tross alt ikke så rart, da døden og livet henger sammen. Og i jula tenker vi ekstra mye på de som ikke er her lenger. Jula er også en tid for savn.
Hva liker du best ved filmen?
– Det må være barneskuespillerne. De er så fine. Jeg var et par dager på filmsettet og fikk bli litt kjent med dem. Det var koselig!
Les også: Anmeldelse: NRK-serien «Oro jaska» er et ungt skrik mot stillhetskulturen (+)
Jeg må spørre: Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?
– «Brødrene Løvehjerte» av Astrid Lindgren. Den summet faktisk i bakhodet da jeg skrev «Snøsøsteren». Faren min leste den for meg da jeg var liten, og gråt på slutten av boka, og det var i det øyeblikket jeg virkelig forsto hvor sterkt litteratur kan virke på oss mennesker.
Hva gjør deg lykkelig?
– Jeg blir lykkelig av å være sammen med familien og av å være ute i naturen – gjerne i kombinasjon.
Hvem var barndomshelten din?
– Jeg så nok opp til forfatterne jeg leste mye, som Astrid Lindgren og Lucy Montgomery. Og så var jo Sør-Afrika veldig aktuelt da jeg vokste opp, og Nelson Mandela et klart forbilde.
Hvilket valg skulle du gjerne tatt om igjen?
– Jeg er ikke så opptatt av å tenke på anger, men tenker heller at jeg må stå i valgene jeg har tatt, gjøre det beste ut av situasjonen og se framover.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?
– Klima og natur, kvinners rettigheter og mer fornuftig bruk av teknologi blant barn og unge.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Det mest banale svaret er vel en heismontør, men det måtte i alle fall ikke vært en som blir veldig stresset.
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
