---
Hvem: Rima Iraki (41)
Hva: Journalist og forfatter.
Aktuell: Går fra programlederjobb i Dagsrevyen til samfunnsredaktør i Romerikes Blad.
---
Gratulerer med det du kaller drømmejobb! Hvorfor det?
– Takk! Det er en drømmejobb fordi jeg får brynt meg på noe nytt. Jeg skal inn i en rolle hvor jeg både får lært ledelse, men samtidig bevare den kreative siden av meg, ved at jeg får lov til å skrive og drive med det journalistiske virke. Og så er det mange som har tenkt og sagt «du går fra NRK til en lokalavis?». Jeg ser det ikke på den måten. Jeg ser på det som en spennende og ny rolle med nye utfordringer. Samtidig kommer jeg fra Lørenskog, og har et naturlig engasjement for regionene der, hvor det skjer veldig mye.
– Men det betyr ikke at jeg ikke har hatt en drømmejobb i NRK! Jeg har hatt mange drømmejobber der. Men drømmer utvikler seg.
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Du sier du gleder deg til å mene noe offentlig – hva tenker du på da?
– Det høres ut som at jeg har hatt mye på hjertet som nå endelig skal ut! Det er ikke helt sånn. Det handler mer om at det skal bli spennende og utfordrende å plutselig få lov til å ytre noe selv. Vi journalister har jo meninger vi også, men på grunn av at vi skal være nøytrale har man en tendens til å overveie ethvert ord når man legger ut noe, på sosiale medier, for eksempel. Det er for at det ikke skal gå utover troverdigheten din, eller at du skal bli tilegnet meninger du ikke har.
– Samtidig skal jeg mene noe på vegne av en avis, så det er ikke fritt fram der heller.
Har det vært utfordrende å være objektiv journalist?
– Egentlig ikke. Det er ikke utfordrende. Men, særlig når du er programleder for nyhetene, så stilles det helt andre krav til hvordan vi skal forholde oss, også offentlig. Det har gjort det vanskelig iblant, når vi har lyst til å mene noe. Vi har engasjement, kan mene sterkt om ting, men må holde igjen. Men det er ikke noe som har plaget meg, for det å være journalist og være med på å sette dagsorden og få ulike perspektiver, har vært veldig spennende.
Hva er ditt beste minne fra NRK?
– Jeg vil si at et av de sterkeste minnene er dagen jeg ledet Dagsrevyen 12. mars 2020. Det var en veldig spesiell følelse. Det var en spesiell stemning på jobb og i det private, og jeg skulle formidle dette til hele det norske folk på TV. Det høres pompøst ut, men det var jo slik at folk satt og skulle se på nyhetene denne dagen. Samtidig var det en indre konflikt for å skjønne hva som skjer.
Les også: Kristian Blystad – I en særstilling innen norsk skulptur (+)
Du skriver bok – hvordan går det?
– Det går fint! Det er en veldig annerledes måte å jobbe på, i forhold til det å være journalist, hvor man leverer daglig eller ukentlig. Nå sitter man med noe over lang tid. Så jeg har brukt den første tiden å finne ut hvordan man skriver bok! Jeg bruker mye tid på å lese om å skrive bøker, og snakke med folk som har gjort dette før.
Hva handler den om?
– Den handler om flyktninger, og hva som skjer med dem når de legger ut på flukt. Det er veldig intenst, for du graver deg ned i temaet, særlig når du er i skrivebobla. Men det er også veldig fint, for jeg styrer min egen hverdag. Det kan også være bra, så lenge man er disiplinert.
Vi tar noen faste spørsmål! Er det noe du angrer på?
– Jeg angrer alltid på at jeg bekymrer meg for ting jeg egentlig ikke trenger å bekymre meg for. Ofte når du spør folk ved dødsleiet hva du angrer på mest på i livet, så er det at de bekymret seg for mye. Så jeg vet alt dette, men så går man på samme smellen igjen. Og det angrer jeg alltid på.
Hvem var din barndomshelt?
– Mine foreldre. De er sterke mennesker som har opplevd mye motgang i livet, men som likevel har reist seg gang på gang. De har klart å komme seg videre og bygd opp sitt eget liv igjen, selv om de har måttet starte på scratch flere ganger. Det er noe som inspirerer meg.
Les også: Drosjekunder må betale bompengetillegg uten av taxien passerer bomringen
Hvilken bok eller film har gjort stort inntrykk på deg?
– Det er mange – men jeg leste «Den edle kunsten å gi faen» her om dagen, og det er en bok som alle bør lese. Det handler ikke om at folk må begynne å gi mer faen, men det handler om at vi lever i et samfunn der vi jager lykkestatusen hele tiden. Den ga meg noen aha-opplevelser.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Vennene mine. Og grunnen til det er at det er så ofte at jeg skulle hatt mer tid med vennene mine. Man sier vi må møtes, og så klarer vi å finne en dato om to-tre måneder, og så er det alltid slik at noen må avlyse. Man skulle hatt mer tid med dem.
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast (+)
Les også: Det sto mellom ufør eller gründer. Shakila valgte det siste (+)
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
