Navn i nyhetene

– Det er veldig alvorlig, det som skjer ute i kommunene nå

Kommunene må få bestemme mer over pengene. Og den statlige detaljstyringen må det bli slutt på, mener styreleder Gunn Marit Helgesen i kommunesektorens organisasjon (KS).

---

Hvem: Gunn Marit Helgesen

Hva: Styreleder i kommunesektorens organisasjon (KS)

Hvorfor: Kritisk for kommuneøkonomien. Tre av fire kommuner rapportere om budsjettoverskridelser.

---

Travle tider i KS?

– Ja, men nå har det vært spesielt travelt på grunn av det som handler om statsbudsjett og økonomien til kommunene.

Hvor dårlig står det egentlig til i kommunene?

– Det er veldig alvorlig, det som skjer ute i kommunene nå. Det er noe KS har sagt en stund. De nye budsjettundersøkelsene viser at en budsjettoverskridelse på 10 milliarder kroner. Da er ikke Oslo inkludert. Og skattesvikten som vi vet blir stor, er ikke inkludert. Så at det er alvorlig – det er det. Så kommunene diskuterer hvor de kan kutte.

Les også: Statsbudsjettet: – Regjeringen har oversolgt løftene sine

Hvorfor er det blitt sånn?

– Det er jo mange årsaker. Det er selvfølgelig kostnadsvekst, slik som enhver innbygger i Norge har opplevd de siste årene. Det er en enorm økning i rentekostnadene. Det er veldig mange flyktninger som ikke er fullt ut kompensert. Det er alle disse faktorene vi alle opplever i samfunnet, som er konsekvenser av krig og dyrtid.

Hva blir konsekvensene for kommunene hvis den dårlige økonomien fortsetter?

– Tre av fire kommuner rapporterer om at de har budsjettoverskridelser og bruker mer penger i år enn budsjettet tilsier. Det betyr at man må se på alle tjenester som blir gitt til innbyggerne, om det er redusert kollektivtilbud, om det er skoler, barnehager, eldreomsorg, pleie og omsorgstjenester. Alt vil jo være under lupen nå.

Det er et møte i Kommunal- og distriktsdepartementet på fredag. Tror du at det kommer mer penger fra regjeringen til kommunene?

– Det er første gang jeg blir innkalt eller invitert til et sånt møte en uke etter statsbudsjettet ble lagt fram, så jeg har store forventninger til det, ja.

Og det gjelder for 2024, altså penger som skal dekke inn økonomiske problemer i 2024?

– Jeg håper det. Vi kommer i alle fall til å diskutere situasjonen samlet, også hva resultatet av 2025-budsjettet betyr.

Les også: Slik vil stadig flere nordmenn møte døden. Men det er ett problem (+)

Robek-lista vokser og vokser. Hvor lang tror du egentlig den kan bli?

– Jeg håper ikke den blir altfor lang, selvfølgelig, men det er veldig mange kommuner som frykter at de havner på Robek-lista. Vi får håpe at Regjeringen skjønner alvoret og kommer med det som er nødvendig for å unngå at altfor mange kommuner havner på Robek.

Regjeringen tar fra de rike kommunene og gir til de fattige etter det nye inntektssystemet. Men virker en slik Robin Hood-politikk?

– Det alvoret vi opplever nå i forhold til kommuneøkonomien, er fordi vi har tjenester og forventninger skapt av Regjeringen og Stortinget som ikke er finansiert. Det er store behov både på pleie og omsorg. 95–96 prosent av kommunene rapporterer om overskridelser allerede i år. Behovene og forventningene er mye større enn det som blir finansiert. Det er hovedproblemet.

Men er det rettferdig at en kommune som Bærum, som er rik, må gi fra seg 500 millioner kroner?

– Hva som er rettferdig er alltid litt subjektivt, men det som er mitt anliggende er at når regjeringen og Stortinget fastsetter hvilke ansvar, hvilke oppgaver kommunene skal løse og hvilke tjenester de skal gi innbyggerne, så må de finansieres uansett om det er i Bærum eller Vadsø.

Les også: – Et stort paradoks at regjeringen pøser på med oljemilliarder (+)

Bortsett fra mer penger fra staten, hvordan skal kommunene komme seg på fote igjen?

– For det første så trengs det økte bevilgninger, og man trenger også større lokalt handlingsrom. Det er altfor mye som er bundet opp i statlig detaljstyring. Det kan være bemanningsnormer, det kan være individuelle rettigheter som øker, det kan være kompetansekrav, det er øremerkinger. All denne statlige detaljstyringen medfører mer byråkrati, mer rapportering, mer kontroll og tilsyn. Det binder opp mer ressurser enn nødvendig. Man må gjøre flere ting, man må også gi kommunene større handlingsrom, og man må slutte å gi løfter som kommunene ikke har mulighet til å levere.

Tror du på at kommunene kan komme seg på fote igjen?

– Ja, vi må jo tro på det.

Les også: Trump vil ha hevn: – En fare hvis USA slutter å fungere som en rettsstat (+)

Hva du gjør når du slapper av?

– Hehe. Ja, da leser jeg, ser på en tenniskamp eller er sammen med gode venner. Jeg får ikke tid til mye annet. Det er 24-7 i bransjen min. Det er en livsstil.

Tennis, hvorfor en tenniskamp?

– Andre ser på fotballkamp, jeg har en sønn som har spilt tennis og fikk stipend i USA. Jeg synes tennis er mye morsommere enn fotball eller noe annet.

Hvem ville du ha stått fast i heisen med?

– Tja, hvem skulle noe det vært? Det måtte være Kamala Harris, kanskje Jeg er spent på hvilken dame hun er. Jeg håper jo virkelig hun vinner, og det kunne vært morsomt å bli kjent med henne.

Les også: Dette betyr statsbudsjettet for lommeboka di

Les også: – Da er jeg gjeldsslave resten av livet (+)

Les også: – Jeg er bekymret for at Norge er blitt Europas gjerrigknark

Mer fra Dagsavisen