---
Hvem: Trond Gram (48).
Hva: Forfatter (og informasjonssjef i LO).
Hvorfor: Har skrevet boka «Potetlandet – en fortelling om Norge», som nylig kom ut for salg.
---
Les også: Tinder for Bygde-Norge: – De orker ikke mer
Hei! Du må være glad i poteter!?
– Haha, jeg tror ikke jeg er noe mer glad i poteter enn mange andre, men som 48-åring i dag ble det mye poteter i oppveksten. Det var vanlig å ha ved siden av kjøttkaker og fiskeboller. Poteten var den klassiske gjengangeren på middagstallerkenen. Først og fremst er jeg interessert i historie og hvordan poteten påvirket Norges utvikling. Jeg bruker fortsatt potet i dag, og skal for eksempel servere stekte poteter til konfirmasjon nå i helgen. Men forbruket mitt er som hos nordmenn flest; dalende. Andre, importerte råvarer har gradvis erstattet poteten, som jo også en gang ble importert hit.
Hva står skrevet i de lange linjene – mellom potetene – i boka di?
– Potetens historie i Norge startet med et land og et folk som med jevne mellomrom var rammet av hungersnød. Vi hadde primært et kornbasert kosthold, så matmangelen ble stor når kornhøsten slo feil. Fra tidlig 1800-tall og i noen tiår framover, kom poteten inn for fullt. I 1816 skjedde to ting som gjorde at bøndene våget å satse. Det kom liberaliserte regler for å brenne sprit, som gjorde at alle kunne gjøre det. Det ble også forbudt å brenne sprit på importert korn, da det skulle være til mat. Bøndene fikk dermed et alternativt marked for potetene. Den nye kalorikilden eliminerte hungersnød og reduserte sult samtidig som den skaffet inntekter til flere og ga økte skatteinntekter til staten, da det var avgiftsbelagt å brenne sprit. Poteten ga også to bein å stå på til dyrefôr og spritproduksjon. Det er nærliggende å tro at poteten bidro til vekst, i alle fall for den viktigste næringen.
Du skriver at prester misjonerte for poteten – hva i alle dager?
– Ja, presten var i mange bygder den eneste med høyere utdanning og en av få lesekyndige, og fungerte ofte som myndighetenes forlengede arm da behovet oppsto for å spre kunnskap om poteten.
Gikk prestene fra lovsang til klagesang om poteten da spritproduksjonen tok av?
– Det kom klager fra en del prester på at gjestgiverier solgte billigere sprit på kirkedagene. I utgangspunktet var det forbudt å selge sprit i nærheten av kirkene mens gudstjenester pågikk. For det ble mye fyll, som en del prester gjorde sitt for å stanse. Én av dem, Niels Hertzberg, kalte for eksempel gjestgiveriene for «satans kapeller». Det hører med til historien at den første store, organiserte folkebevegelsen i Norge var avholdsbevegelsen, som protesterte mot den store økningen i spritproduksjon og -konsum.
Hvor viktig vil du si at poteten har vært for det Norge vi ser i dag?
– Poteten ble en stabil og pålitelig kilde til kaloritilgang i et samfunn som hadde hatt jevnlige problemer med tilgangen og ikke var selvforsynt. Norge i dag er et annet samfunn enn det poteten vokste fram i.
Les også: 4.000 uføre har kommet i jobb ved hjelp av «ukjent» Nav-grep. Det vil Brenna ha mer av (+)
Forresten, hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?
– Det er mange, men en av de siste er «Den dagen Nils Vik døde» av Frode Grytten.
Hva gjør deg lykkelig?
– Jeg blir lykkelig av å spise fredagspizzaen med tenåringsbarna og kona, når vi kan snakke sammen og roe ned.
Hvem var barndomshelten din?
– Dette blir å dra det litt langt, men jeg hadde en sånn skihopper-figur som mange lekte med på 80-tallet og sendte utfor hjemmelagde hoppbakker i snøfonna. På den sto det Per Bergerud, så det må kanskje bli ham, da? Fra spøk, var bestefar et ekte forbilde, som lærte meg å snekre og som jeg likte veldig godt å være sammen med.
Hvilket valg skulle du gjerne tatt om igjen?
– Jeg droppet en gang å starte med studier i utlandet, da jeg fikk en jobb jeg takket ja til i stedet. Jeg har angret litt på at jeg ikke tok den mastergraden ved universitetet i London, men nå er det nok for sent.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?
– Jeg kunne demonstrert for ganske mye, men spesielt mot økt ulikhet. Jeg går jevnlig i 1. maitog.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– De engelske historikerne Tom Holland og Dominic Sandbrook, som har en podkast som heter The Rest is History. De virker som to svært sympatiske, kunnskapsrike og morsomme fyrer.
Helt til slutt: Ris, pasta eller potet?
– Jeg må svare potet på den, selv om det nok går mest i pasta hjemme hos oss. Poteten har et høyere næringsinnhold.
Les også: Høstutstillingen: Har vi for mange kunstnere? (+)
Les også: Anne B. Ragde: Nekter fortsatt å kalle seg feminist (+)
