---
Hvem: Frederik Svindland (39)
Hva: Forfatter
Hvorfor: Aktuell med boka «Jævelunge», der han skriver om selvopplevde opplevelser om det å være en del av kriminell-miljøet på 90-tallet i Porsgrunn.
---
Hvor mye av boka er selvopplevd og hvor mye er fiksjon?
– Tanken var at jeg skulle skrive en roman om en ung gutt som blir del av det kriminelle miljøet i Porsgrunn på 90-tallet, som jeg selv var del av. Men jeg ga hovedpersonen en litt annen bakgrunn, rett og slett for å ha fritt spillerom, sånn i tilfelle jeg ville finne på ting (mora hans er for eksempel russisk i stedet for fransk-sveitsisk som min mor), men utover i skrivinga oppdaga jeg at fortellinga la seg veldig tett opp mot min egen virkelighet. Jeg endte til slutt opp med nesten bare å skrive om selvopplevde ting.
Boka heter jo «Jævelunge», var du en selv?
– Hehe, ja, jeg var vel en jævelunge, eller vi var alle jævelunger på den tida. Det var rett og slett en prega stemning i Porsgrunn på den tida, byen er jo kjent som en av de største industribyene i landet, og på slutten av 90-tallet ble det gjort store nedskjæringer og flere mista jobben. Selv om ikke alle ble ramma, så var veldig mange prega av dette og det smitta over på alle oss som bodde i byen.
Men hvordan havnet du i et kriminelt miljø?
– Folk rundt meg røyka jo hasj og dreiv med masse tull selv om vi var 12–13 år gamle, men da Rohypnol kom, merka jeg en dramatisk endring i miljøet. Folk begynte med amfetamin, kokain, ecstasy og etter hvert heroin. Miljøet ble mye hardere. Man kan spørre seg hvor mye kriminalitet et barn på 14–15 år egentlig er i stand til, men det kan jeg love deg er mye. Folka jeg vokste opp med hadde ingen grenser. Nå er mange av de døde, enten på grunn av overdoser eller selvmord, drap til og med. Mange av de som overlevde lever ødelagte liv, inn og ut av fengsel, er pengeinnkrevere eller hardcore rusmisbrukere.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
Hva ble vendepunktet for deg?
– Jeg har alltid vært veldig opptatt av hip hop, og da jeg til slutt ble kasta ut av ungdomsskolen, begynte jeg på en skole i byen der det var et etablert hip hop-miljø. Dette ble vendepunktet for meg. Her møtte jeg folk som etter mine standarder var normale, selv om de også dreiv med ting litt på utsida av loven. Folka jeg hadde hengt med før dem var jo rett og slett psykopater, så dem følte jeg meg aldri ordentlig knytta til. Det ligger i menneskets natur å bli glad i dem man har rundt seg og henger mye med, men det skjedde aldri med de folka der. Nå merka jeg at jeg plutselig ble glad i de rundt meg og at jeg følte meg trygg. Jeg pleier å si at ungdomstida mi begynte da jeg var 16.
Det snakkes jo veldig mye om kriminalitet blant unge akkurat nå, spesielt etter flere hendelser i Oslo i sommer. Flere politikere snakker om årsak og tiltak, hva tror du fungerer?
– Årsakene til at kriminelle miljøer oppstår er mange, og det finnes ikke én enkel løsning. Den mest omtalte faktoren er privatøkonomi. Dette snakkes mest om fordi det er synlig og kan gjøres noe med. Og det er også en avgjørende grunn til at kriminalitet oppstår. Vokser man opp uten håp er man villig til å ta sjanser. Men man må også ha en personlig karakter som tillater en å ta de sjansene, og det er kanskje vanskeligere å gjøre noe med, karakteren til folk. Men hvis vi skal snakke om økonomi så tror jeg mange tragedier kunne vært unngått hvis politikerne hadde åpna pengesekken når folk i lokalområdet ba om støtte til fritidsordninger for de unge. Har kidsa mange alternativer å velge mellom, blir han shiny karen i nabolaget med svær bil og klokke mindre attraktiv når han tilbyr deg jobb. Men politikerne vil spare penger, de kutter ned på ungdomstilbud, og tjue år seinere har de et problem ikke alle penga i verden kan fikse. Når dette er sagt så er det ikke sånn at det bare er de som vokser opp i håpløse hjem som blir kriminelle. Selv kommer jeg fra et helt vanlig hjem. Flere av de jeg hang med gjorde også det, men likevel havna vi på feil spor, så det handler også om hvilken vennegjeng man havner i og hvilken dynamikk som er der.
Hva vil du oppnå med denne boken?
– Jeg håper jeg får muligheten til å reise litt rundt på skoler og sånn. Snakke med elever på barneskolen og på første trinn på ungdomsskolen. Man må nesten ta det så tidlig. Etter min erfaring er det vanskelig å nå de som allerede er i miljøet, enten så må man forebygge tidlig eller når de har vært i miljøet såpass lenge at de har skjønt alvoret. Samtidig er jeg veldig opptatt av å formidle erfaringene mine på en sånn måte at jeg ikke blir beundra. Ofte kan de som har kommet seg ut av miljøet og som i etterkant gjør det bra fortelle om sin suksesshistorie, og det ender med at kidsa ser opp til de istedenfor å skjønne helt konsekvensene av valga de tok. Så det vil jeg prøve å unngå.
Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Han har en lang «fiende-liste» (+)
Da må vi over til de faste spørsmålene. Hva gjør deg lykkelig?
– Når jeg ikke jager lykke i det hele tatt, og bare klarer å være til stede i øyeblikket med dama og sønnen min. Da er jeg fri, når jeg ikke tenker verken på fortid eller framtid.
Hvem er din barndomshelt?
– Akkurat det er litt morsomt. Navna på alle mine barndomshelter er nesten helt like, Michael Jordan, Michael Johnson, Michael Jackson, Michael Tyson.
Hehe det er morsomt, men hva er det med de som fascinerer deg?
– Alle de er best på det de gjør.
Hvilken superkraft skulle du gjerne ha hatt?
– Oh, det må være sånn som de dyra som regenererer kroppsdeler og sånn, sånn som firfisla som gror ut halen igjen. Da hadde jeg kunnet fikse alt mulig drit på kroppen.
Les også: Gir mat bare til personer som får hjelp fra Nav
Hva gjør du når du skeier ut?
– Før drakk jeg jo, men nå har jeg slutta helt. Så da må det være at jeg bestiller to pizzaer istedenfor én, haha.
Hvem hadde du villet sitte fast i heisen med?
Jay-Z, kanskje? Har vært fan siden 1998 og lurer på maaaasse ting. Er det sant at han rota bort 92 bricks for eksempel?
Har du en favorittbok da?
– Ja, det er en bok jeg ofte anbefaler folk, og det er «Blåmann» av Jens Bjørneboe. Den blir nesten ikke lest.
Hva handler boka om?
– En ung gutt vokser opp i en føkka familie i en liten småby og flytter til Oslo for å bli kunstner. Han får det til, men sliter med alkohol og voksenlivet.
Litt som deg selv?
– Hehe, ja, det er nok noen likheter der, men familien min var ikke føkka da.
Les også. Slik har kommunen forberedt seg på prinsessebryllupet
