---
Hvem: Liv Tørres
Hva: Leder LOs internasjonale avdeling. Sør-Afrika-kjenner med nære bånd til landet og med doktorgrad på fagbevegelsens rolle der.
Hvorfor: Valget i Sør-Afrika, der ANC ligger an til å miste sitt flertall for første gang på 30 år.
---
Nelson Mandelas gamle parti ANC, som startet som bevegelsen som frigjorde Sør-Afrika fra apartheid, ser ut til å miste sitt rene flertall i dette valget. Hva skjedde?
– Dette er jo første gang siden 1994 at dette skjer. ANC har blant annet mistet mange stemmer til den tidligere presidenten Jacob Zumas parti, MK. Han står sterkt i landsbyene i sin hjemlige provins KwaZulu-Natal, der han har mobilisert på etnisk bakgrunn og lansert seg som en folkets mann, der bare han skjønner hvordan folk har det.
Hva skjer nå som ANC kommer i mindretall?
– I øyeblikket ligger det liberale partiet Democratic Alliance (DA) an til å få 20–25 prosent av stemmene og bli det nest største partiet. ANC må sannsynligvis søke samarbeid i en koalisjon med dem for å beholde makta. Et slikt samarbeid kan bli krevende. DA skal være styringsdyktige etter erfaringer på lokalt plan, men de har aldri styrt nasjonalt og er et tidligere helt hvitt parti fra apartheidtiden. De har ikke klart å få inn en representativ ledelse som viser fram svarte og fargede ansikter i tillegg til hvite. Enda mer krevende blir det hvis ANC skal styre med De Økonomiske Frigjøringskrigerne EFF som vil sende ut hvite og nasjonalisere jorda.
Inn i slike mulige samarbeid kommer altså et ANC der det foregår tunge maktkamper mellom ulike fløyer. Skillelinjene går etter hvem som var sammen med hvem under kampen mot apartheid, hvem som tjener penger på hvem og hvem som er mest sosialist, alt i et ekstremt korrupt system. Vi går spennende tider i møte de nærmeste dagene, og jeg tror vi kan vente oss noen overraskelser.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
.Hva har egentlig skjedd med Nelson Mandelas parti og hans freds- og forsoningspolitikk? Nå hører vi bare om korrupsjon, maktkamp og elendighet?
– I 1994, da apartheidregimet falt og demokratiet ble innført i Sør-Afrika, da så framtida lys ut. Jeg var helt overbevist om at Mandela og ANC ville lede oss inn i en helt ny tid. Men vi var altfor optimistiske og naive. Vi trodde at ANC var en superdemokratisk organisasjon som hadde full fokus på menneskerettigheter. Men det ANC som kom til makten ble ganske kjapt overtatt eller dominert av de som kom tilbake fra eksil. De kom fra den militære delen av ANC som var en sentralstyrt, ikke demokratisk, en bevegelse som var hierarkisk og militært oppbygd, og preget av maktkamper og korrupsjon. Vi stolte litt for mye på ANC. Og så demobiliserte hele sivilsamfunnet, fordi det var jo umulig å kritisere Mandela, ikke sant?
– Mandela ble med rette en moralsk autoritet og en ledestjerne for folk over hele verden, men allerede tidlig på 90-tallet kunne man se tegn til at feil folk styrte ANC, og at de førte en økonomisk politikk som ikke førte til at flertallet fikk det bedre.
Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?
Ingen partier har vel godt av å sitte ved makta så lenge som ANC?
– Jeg tror alle parti har godt av å lufte seg litt og være i opposisjon i perioder. Men når det gjelder ANC, handler det også om internt i partiet. Hva slags utvelgelsesmekanismer de har, hvordan velger de lederne sine og hvordan de lager politikken sin. Og ANC hadde med seg den kommandoorienterte sentraliseringen fra tiden i eksil.
Vi får ta noen faste spørsmål: Hvem var din barndomshelt?
– Her får jeg si Martin Luther King og Nelson Mandela. Jeg hadde en mor som var veldig samfunnsinteressert og som delte mye med meg. Jeg var dessuten en skikkelig liten nerd som skjelte, brukte briller og leste masse bøker! Jeg hørte tidlig om apartheid og om Mandela.
Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene
Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Pollyanna-bøkene av Eleanor Porter, om jenta som sa at ting alltid kunne vært verre! Og Fania Fenelos «Galgenfrist for kvinneorkesteret», som handler om ei jødisk jente som overlevde utryddelsesleiren Birkenau under krigen.
Og nå selveste heisspørsmålet: Tidligere i denne spalten svarte folk gjerne at de ville stå fast i heisen med Nelson Mandela, også etter at han døde i 2013. Det er kanskje også ham du velger nå?
– Jeg var en av de første som så ham fysisk da han slapp ut av fengselet etter 30 år, og jeg har møtt ham flere ganger. Han var lun, varm, humoristisk og personlig. Men jeg står gjerne fast med ham nå også, men mitt første spørsmål vært, med tanke på utviklingen i ANC og i Sør-Afrika: «Hvordan i helvete kunne det gå så galt?» Så ville jeg fortalt ham hva jeg syns var gærent, og spurt hva han syns om situasjonen i dag.
Les også: Hvor bør dra for å unngå ekstreme hetebølger i sommer? (+)
