– Aldri vært mer umusikalsk å kaste mat

---

Hvem: Ingrid Kleiva Møller

Hva: Fagansvarlig for mat i Framtiden i våre hender. Jobber blant annet med kjøttkutt, matsvinn og bærekraftig jordbruk.

Hvorfor: Har deltatt i Matsvinnutvalget. De leverte sin rapport om hvordan Norge kan halvere matsvinnet innen 2030 til klima- og miljøministeren og landbruks- og matministeren onsdag 3. januar.

---

Du har vært med i matsvinnutvalget som ble opprettet februar i fjor. Hvorfor er denne rapporten viktig?

– Den er viktig fordi matsvinn er på topp ti-lista over de mest effektive klimatiltakene vi kan gjøre i Norge. Det er både et klimaproblem, men også et etisk problem når vi vet hvor mange som i dag ikke har råd til mat, og hvor mye arbeid bonden legger i å produsere maten.

Hvilke punkter eller anbefalinger er du mest fornøyd med i rapporten?

– Vi har fått en rekke gjennomslag, og vi er veldig fornøyde med at det nå stilles krav til både nedprising av varer som nærmer seg holdbarhetsdato, og ikke minst donasjonskrav slik at mer overskuddsmat kommer seg til Matsentralen. Så er det også bra med en aktsomhetsnorm som forplikter bedrifter til å redegjøre for eget matsvinn.

Det har vært stort fokus på høye priser og behovet for matutdeling den siste tiden. Er det umusikalsk at vi kaster så mye mat når andre må oppsøke hjelpesentraler for å få det?

– Ja, det er det absolutt. Dette er et systemproblem, vi kaster mat alle sammen – individer, kjøkken og butikker. Vi må øke kompetansen vår på mat, men vi blir også utsatt for salgsstrategier og lokkepriser fra butikkene som fører til at vi fort kjøper for mye mat.

– Det har aldri vært så umusikalsk å kaste mat som nå.

Står man i fare for å ikke få konkretisert nok tiltak? Altså, blir anbefalinger og oppfordringer om bevissthet rundt emnet, samt holdningskampanjer, litt tannløst?

– Det er viktig med holdningskampanjer, men hvis man spør en forbruksforsker vil de si at vi må se på hvilken kontekst vi tar valgene våre i. Vi peker på en svensk rapport som har sett på hvordan kjedene spiller en stor rolle i å påvirke matvanene våre, og de konkluderer med at mye av svinnet kommer fra store forpakninger og lokkepriser.

Hvordan kan husholdninger som vil bli bedre på matsvinn forbedre vanene sine?

– Det beste man kan gjøre tror jeg er å planlegge innkjøpene sine. Ha en plan før du går i butikken! Ha også minst en restedag i uka.

Haster det å få bukt med matsvinnet? Var det nok tid til å komme fram til en solid rapport?

– Vi har fått et veldig stort mandat. En veldig konkret ting ved mandatet var at vi skulle utvikle en matkastelov. Det mener jeg er det viktigste punktet. Vi har ikke kommet langt nok i arbeidet med forbrukersvinnet. Det er der det er mest svinn, og samtidig vanskeligst å finne gode løsninger. Man kan ikke lempe alt over på individet – vi må se på hele matkulturen, og hvordan matbransjen setter premisser for hvordan vi handler mat. Da må man også se på ting som altfor store forpakninger, tre for to-tilbud, store vogner og lignende. Vi har hatt lyst til å se på virkemidler som kan regulere og stille strengere krav til bransjen. Vi mener det trengs strengere krav til matbransjen, men har ikke fått gjennomslag for det i utvalget.

Vi har også noen faste spaltespørsmål til deg. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Oi, det var et vanskelig spørsmål! En som har betydd mye de siste årene er «Doughnut Economics» av Kate Raworth. Den gir et veldig godt bilde av økonomiens rolle i samfunnet i dag, og avkler en del myter om hvordan mennesker tenker og agerer.

Hva gjør deg lykkelig?

– God mat og gode venner! Og å være med familien min.

Hvem var din barndomshelt?

– Haha, nei … Jeg husker veldig godt at løven Aslan var et stort idol i mange år.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Akkurat nå, Gaza. Men selvfølgelig også alt som har med klima og rettferdighet å gjøre.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Statsministeren! Så kunne jeg fortalt ham om hvordan vi mener vi kan nå klimamålene våre.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen