Navn i nyhetene

Farlige tider for froskene

Amfibiesoppen truer norske frosker. Derfor må vi la rumpetrollene være i fred, forteller Ingrid Regina Reinkind i Miljødirektoratet.

Hvem: Ingrid Regina Reinkind (51).

Hva: Seniorrådgiver i viltseksjonen i Miljødirektoratet.

Hvorfor: Det er blitt forbudt å fange rumpetroll uten tillatelse.

Da jeg var guttungen husket jeg at vi fanget rumpetroll i skogen, puttet dem i et Norgesglass med vann for så å følge utviklingen fram til de ble frosker. Er det mange som fortsatt gjør det?

– Ja, vi får inn meldinger nå som viser at det er mange som driver med dette. Det ser ut til å være folk som har opplevd dette da de var små og som ønsker at egne barn skal oppleve det samme. Og så er det barnehager og skoler som har akvarium som samler inn for å lære barna om utviklingen fra egg til frosk via rumpetroll, fra gjeller til lunger. Tenk å kunne leve både i vann og på land, et mangfold i livet. «Amphibios» er gresk og betyr liv på begge sider.

Før kunne hvem som helst fange rumpetroll. Nå må man søke om og få tillatelse fra Miljødirektoratet før man gjør det. FrP omtaler dette som «fullstendig galskap». Kan du forklare hvorfor dere mener denne endringen var nødvendig?

– Amfibiesoppen har nylig blitt påvist i Norge og kan utgjøre en trussel mot frosk og andre amfibier. Soppen forårsaker en sykdom som har utryddet amfibiearter spesielt i tropene. Heldigvis har vi enda ikke registrert syke amfibier som følge av amfibiesoppen her til lands, men i både Spania og Frankrike har det dødd frosker og padder på grunn av den. Klimaendringer kan gjøre soppen mer aggressiv. Derfor ønsker vi å forebygge at den spres. Soppen finnes i vann, og vann som fraktes med rumpetroll kan komme på avveie og ut i annet vann enn der det ble hentet inn. Amfibiene trues også av forurensning, klimaendringer, gjengroing, drenering av våtmark, isolering og nedbygging av dammer.

Hva slags typer forurensning er det som truer froskene våre?

– Det kan være sur nedbør, sprøytemidler og annet som kommer ut i vannene våre.

Hvorfor bygges froskedammer ned?

– Froskedammer bygges ned fordi vi mennesker trenger arealer til hus, industriparker, veier og så videre, men arealforvaltningen vår kan bli bedre. Dammer og våtdrag kan tilpasses og bli en del av utbyggingsområdene våre. Det å ha grønne lunger og grønn infrastruktur der andre arter kan leve sammen med oss, burde bli en selvfølge i all arealplanlegging. Da kan insekter, flaggermus, små pattedyr, ja, mange arter ha fordeler av det, og alle vet at når naturen har det bra så har vi det bra også, selv om vi ikke alltid ser det konkret.

Er gjengroing av froskedammer en konsekvens av klimaendringene?

– Varmere vær og lengre vekstsesong kan gjøre at dammer gror raskere igjen, men også utslipp av næringsstoffer, som gjødsel fra landbruket kan øke gjengroingen.

Vi har tre typer frosk i Norge, buttsnutefrosk, spissnutefrosk og damfrosk. Hvordan er situasjonen for hver av disse artene?

– Damfrosken er kritisk truet og finnes bare i noen få dammer i Norge. Det er kun 20–30 reproduserende individer igjen. Det står så dårlig til med arten at vi har samarbeid om oppdrett av den i Kristiansand dyrepark for å hjelpe naturen over en vanskelig kneik. Vi har satt ut litt over 100 frosker fra parken i år, som vi håper skal finne seg til rette i naturen og lage flere damfrosk. Nedgangen for spissnutefrosk i kjente forekomster er på 35 prosent de siste ti årene. Buttsnutefrosken har vi mindre oversikt over, men vi får inn meldinger fra flere steder om lite frosk. Den er like utsatt som de andre froskene for ulike negative påvirkninger. Vi kommer til å følge med bedre i årene som kommer.

Vi har også tre typer av andre amfibier, storsalamander, småsalamander og nordpadde. Er situasjonen like ille for dem?

– Ja, salamandrene har vi litt mer oversikt over. Det er beregnet at om utviklingen fortsetter som nå, vil to tredeler av yngledammene til storsalamander være borte om 100 år. Det er dramatisk. Det er ikke bare det at yngledammer forsvinner, men også overvintringsstedene bygges ned. Børre Dervo i Norsk institutt for naturforskning har laget flere salamanderhotell til dem for å hjelpe med overvintringen på Østlandet. Det er steinhauger som pakkes inn med jord og som de ledes til å gå mot i vandringsveiene sine. Det er trist at vi må hjelpe til, samtidig som det er bra at vi kan gjøre det også.

Kan hver enkelt av oss gjøre noe for disse amfibiene, utover å unngå å fange rumpetroll?

– Vi kan engasjere oss i nærmiljøet og passe på de dammene som finnes. Følg med på hva kommunen gjør i arealplansammenheng, se at de tar hensyn til våtområdene. Det skjer positive endringer der folk engasjerer seg og vil ta vare på naturen rundt seg.

Hvor langt utover sommeren kan vi fortsatt finne rumpetroll ute i naturen?

– Det er litt avhengig av hvor du er i landet. De klekkes senere lenger nord og oppover i høyden. I høyfjellet starter ikke gytinga før i begynnelsen av juli, mens i lavlandet er de i gang i mai. Hvor fort det går er avhengig av temperatur og mattilgang, men noen uker til vil det nok være rumpetroll i naturen.

Hva skal de som eventuelt allerede har fanget rumpetroll i år, gjøre med dem?

– Siden vi ser at bestemmelsen om dette har vært lite kjent, kan de som allerede har samlet inn egg eller rumpetroll beholde disse til de skal ut i naturen igjen. Det er veldig viktig at dyrene settes ut i den dammen de kommer fra. Det samme gjelder for alt vann som er i berøring med dyrene. Vannet skal tilbake i den samme dammen og ikke i noe avløp.

Over til våre faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Mest» er vanskelig å svare på, men noen som har betydd mye er «Den ensomme ape» av Bergljot Børresen, som setter mennesket i perspektiv, diktene til Hans Børli i boka «Samlede dikt» og Jan Guillous tankevekkende «Hekseprosessene», om menneskers merkelige sinn og med fatale konsekvenser.

Hva gjør deg lykkelig?

– Barna mine, kjæresten, hunden, konfekt og en rolig morgen med vindstille, god kaffe og et morgenbad i naturen.

Hvem var din barndomshelt?

– Trond Viggo og KLM. Damene var litt kjedelige, men så kom heldigvis Melonas og Kvinner på randen etter hvert.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er så dårlig til å sette ned foten.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Drikker champagne og spiser konfekt fra Jentene på tunet i Selbu. Men egentlig så er bare det å bli født i Norge en eneste lang utskeielse.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Urettferdighet for både folk og dyr, nedlegging av togruter og nattog, mer penger til vei kontra tog, torvuttak, engangsgriller, plastemballasje, folk som er ufine på sosiale medier og sikkert mye annet.

Er det noe du angrer på?

– Da jeg var 30 reiste jeg på kryss og tvers i Costa Rica. Der fikk jeg et tilbud om å bli med til Galapagos. Jeg takket nei fordi jeg hadde lite penger, men jeg burde tatt opp lån da jeg var så nær de fantastiske øyene. Nå har jeg gitt meg selv flyforbud inntil videre så jeg må se langt etter det. tillegg bør vi la slike steder være i fred. Og at jeg aldri dro til Tanzania og møtte Jane Goodall og sjimpansene.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Eksen. Han hadde fått oss ut på et blunk. Eller Leonardo DiCaprio, da hadde vi nok fått penger til amfibier også etter et par timer.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!