Hvem: Markus Hustad (32).
Hva: Seniorrådgiver og prosjektleder for skolehageprosjektet «Dyrk Framtida! – flere skolehager i Norge».
Hvorfor: Overtar som ny daglig leder i Økologisk Norge.
Du rykker opp internt og skal nå lede arbeidet i Økologisk Norge. Hva slags organisasjon er det?
– Økologisk Norge er en ideell medlemsorganisasjon som samler bønder og forbrukere med interesse for økologisk mat og produkter, økologisk landbruk, miljø og helse. Vi er et fellesskap for alle som ønsker en bedre, sunnere og mer rettferdig verden.
Hva er egentlig økologisk mat og landbruk?
– Den norske oversettelsen av den internasjonale definisjonen, er at økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne jordsmonn, bærekraftige økosystemer og folks helse. Systemet bygger på økologiske prosesser, biologisk mangfold og kretsløp tilpasset lokale forhold, istedenfor å være avhengig av innsatsfaktorer med uheldig effekt. Økologisk landbruk kombinerer tradisjon, innovasjon og vitenskap for å gagne vårt felles miljø og for å fremme rettferdighet og god livskvalitet for alle.
Hvordan skiller produksjon av økologisk mat seg fra annen matproduksjon?
– Økologisk landbruk og mat har et eget regelverk som må følges for å bli merket økologisk, altså for å få den økologiske Ø-en, eller EU-bladet. Flere forskjeller er ganske kjente, som forbud mot kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler, fordi det påvirker insekter, jord og dyr negativt. Sprøytemidlene kan også følge med til tallerkenen. Det er også store forskjeller i dyrevelferd, hvor økodyra er mer ute og skal være lenger på beite. De spiser også økofôr som ikke har blitt sprøyta. En annen forskjell er en streng regulering av kunstige tilsetningsstoffer i maten, så om man ønsker mindre av det bør man velge økologisk.
[ Matbutikkene reklamerer mest for kjøtt ]
Du mener at økologiske metoder kan bidra til å løse klima- og naturkrisen verden står oppe i. Kan du forklare hvordan?
– Det er det mange som peker på, på grunn spydspissrollen og overføringsverdien økologisk landbruk har. Spesielt kan vi trekke fram metoder knyttet til jord, som å veksle på plantene man dyrker, bruk av planter som binder næringsstoffer som nitrogen, og karbonbinding gjennom bruk av organisk materiale. Økologiske metoder bidrar til mer biomangfold og mer karbonbinding i jord, og kan vise vei for et bedre jordbruk.
Du mener også at økologiske metoder kan gjøre landbruket mer robust mot klimaendringene. Hvordan?
– Også her er jord et viktig element. Om jorda har høyt innhold av organisk materiale kan den binde vann bedre, og vil være mer resistent mot både tørke og for mye regn. Vi har ofte fått tilbakemeldinger fra økologiske bønder om at det er spesielt i slike vanskelige år at økologisk produksjon gir bedre avlinger enn konvensjonell produksjon.
Økologisk Norge har et mål om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2030. Hvordan ligger vi an i dag?
– Ikke bra nok. Vi venter på de totale tallene for 2020 fra Landbruksdirektoratet, men røft regna ligger arealet fortsatt under 5 prosent av den totale landbruksjorda i landet. På forbrukssida har vi ikke gode tall på hva som er norsk og hva som er importert av salget fra butikkene, men matvarekjedene melder om stor vekst i det økologiske markedet. Når produksjonen ikke øker betyr det at veksten i markedet kommer fra import. Det synes vi er synd.
Er økologiske metoder dyrere og mindre effektive enn de som primært benyttes i landbruket i dag?
– Mange av de økologiske metodene er faktisk billigere enn de konvensjonelle. Kunstgjødsel og sprøytemidler er kostbart for bonden. Grunnen til at den økologiske andelen fortsatt er lav, er en miks av mange faktorer. En undersøkelse Landbrukets Økoløft gjennomførte i 2018, viste at hver femte norske bonde har vurdert omlegging, men økonomi og forutsigbarhet ble nevnt som viktige faktorer for at de skulle velge å satse økologisk.
Hva vil kunne bidra til å øke andelen til 15 prosent?
– Nabolandene våre viser god vei her. For eksempel har Sverige rundt 20 prosent av landbruksarealet sitt i økologisk drift. Det har de fått til ved å sette seg mål for både produksjon og offentlig forbruk, og følge disse opp trinnvis. Deres neste mål er 30 prosent produksjon, og hele 60 prosent av offentlig forbruk innen 2030. Det skaper et stabilt marked og forutsigbarhet for bønder som vurderer omlegging.
[ Norsk matimport er avhengig av vellykket koronainnsats i 150 land ]
Hvor får man kjøpt økologisk mat?
– Jeg er så heldig å bo midt i Oslo hvor dagligvarebutikkene trolig har det beste utvalget av økologisk i landet. I tillegg har jeg gåavstand til en rekke småbutikker som har mye økologisk. Det finnes også en rekke alternative salgskanaler med kort avstand fra bonde til forbruker. Disse kanalene, som Bondens Marked, REKO, andelslandbruk og markedshager vokser og har større andel økologisk mat enn dagligvarebutikkene.
Smaker økologisk mat bedre og er den sunnere enn annen mat?
– Smaken er som baken, men er det ikke også sånn at man smaker med flere sanser? Jeg vet for eksempel om mange som synes kjøtt fra dyr som har gått på beite, smaker bedre. Sunnhet kan også deles inn i hvilke ekstra stoffer økologisk mat kan ha, og hvilke som er fraværende. For eksempel er det flere sunne plantestoffer i økologisk frukt og grønt. Økologisk kjøtt har mer av de sunne omega-fettstoffene. Økologisk mat har dessuten mindre tilsetningsstoffer og er ofte mindre bearbeidet. Så er det noe som det definitivt har vært uenighet om, om rester av sprøytemidler i konvensjonell mat og fraværet av disse i økologisk mat, bidrar til at økologisk mat er sunnere. Her mangler vi god og uavhengig forskning på effekten av enkeltstoffer og ikke minst av den samlede effekten av flere stoffer, ofte kalt cocktail-effekten, har på vår helse. Skal man være føre var bør man velge økologisk.
[ Etterlyser milliard til grønnere husdyr og mat ]
Over til våre faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?
– En av bøkene som har betydd mye er «The Omnivore’s Dilemma» av Michael Pollan. Den ga meg mange nye tanker knytta til mat, kultur, landbruk og bærekraft under studiene.
Hva gjør deg lykkelig?
– En treig lørdagsmorgen med morgensol, kaffe, bok og lang frokost.
Hvem var din barndomshelt?
– Jeg leste mange tegneserier i barndommen, og fant mange helter blant annet i X-men-universet.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg skulle gjerne vært hakket mer detaljorientert.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Da tar jeg meg et ekstra glass med økologisk vin. Eller to.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Jeg går ofte i demonstrasjonstog et vanlig år, og 8. mars, 1. mai og pride-tog er festdager for meg. Nå, så nærme 8. mars, skulle jeg gjerne gått i tog for transinkluderende feminisme.
Er det noe du angrer på?
– Jeg har ofte tenkt tilbake på at jeg var veldig nær å søke meg inn på Sogn Jord- og Hagebruksskule da jeg var ferdig med studier på Ås, og kan lure på hvor jeg hadde vært i dag om jeg hadde gjort det.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Det blir nok kjæresten min Emil, som jeg aldri kjeder meg med.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.
