Innenriks

Etterlyser milliard til grønnere husdyr og mat

Enova bør bruke 1 milliard kroner på blant annet å gjøre promp og bæsj mer klimavennlig, mener Norges Bondelag.

– Enova har så langt lagt vekt på å stimulere til utvikling og bruk av teknologi som kutter fossil energi. Men 90 prosent av utslippene i jordbrukssektoren kommer fra biologiske prosesser i naturen, som metan fra kuvom og lystgass fra husdyrgjødsel, påpeker Elisabeth Sæther, rådgiver i Norges Bondelag.

Les også: Regjeringen satser på møkk

– Trenger et jordbruksprogram

– Vi mener derfor at Enova trenger et eget jordbruksprogram for å legge til rette for utvikling og bruk av ny teknologi som kan redusere klimagassutslippene fra biologiske prosesser i jordbruket og øke opptaket av karbon i jord. Det bør også stimuleres til utvikling av bærekraftig fôr på norske ressurser, fortsetter Sæther.

– Dere vil altså bruke 1 milliard kroner på å redusere kuprompingen og gjøre møkka mer klimavennlig?

– Nesten. Vi foreslår 1 milliard over 10 år. Men vi kan ikke begrense oss til kua, svarer Sæther.

– Norsk matproduksjon består av ulike husdyrslag og flere forskjellige typer planteproduksjon. Det de har til felles er at de alle har et klimaavtrykk. Vi jobber for å redusere klimaavtrykket for alle husdyrslaga, både ku, sau, geit, kylling og gris. Det samme er tilfellet for all planteproduksjon, både korn, potet, tomater i veksthus, grønnsaker som dyrkes ute, frukt og bær. Men når det er sagt, så kommer kua ofte fram i rampelyset, fordi det er den enkeltstående produksjonen som slipper ut mest klimagasser, relativt sett.

Les også: Slik kan kuer bli en viktig varmekilde

8,8 prosent av utslippene

– Hvor store er utslippene fra kuene og samlet sett fra jordbrukssektoren?

– Om lag 70 prosent av utslippene som bokføres jordbrukssektoren, er direkte relatert til husdyrhold, svarer Sæther.

– De totale klimagassutslippene for jordbrukssektoren var i 2019 på 4,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det utgjorde 8,8 prosent av de norske utslippene, fortsetter hun.

– Utslippene er redusert med 6 prosent siden 1990 og har de siste årene ligget stabilt. Utslippene består stort sett av utslipp fra biologiske prosesser, metan fra husdyrfordøyelse og gjødselkum og lystgass fra husdyrgjødsel når den spres på bakken.

– Hva slags ny teknologi bør Enova støtte økonomisk for å redusere disse klimautslippene?

– Eksempler på slik teknologi kan være metanfangst i fjøs og pyrolyseovner som danner stabilt biokull.

Les også: – Det kan skapes tusenvis av nye arbeidsplasser basert på noe mange ser på som ingenting verdt

– Naturens egen CCS

Biokull er de forkullede restene som gjenstår etter at biomasse er blitt varmet opp i oksygenfattig atmosfære ved temperaturer høyere enn 370 grader. Denne prosessen kalles pyrolyse, går det fram av en rapport fra Nibio, Norsk institutt for bioøkonomi, utgitt i fjor.

– Biokull som klimatiltak handler om å gjøre organisk materiale som på grunn av fotosyntesen inneholder karbon, om til stabilt kull som kan lagre dette karbonet over lang tid og dermed trekke det ut av atmosfæren. Det er som naturens egen CCS (karbonfangst og lagring), forklarer Sæther.

– Biokull kan brukes til å forbedre matjorda og erstatte fossilt kull i industrien. Organisk avfall som ikke har «bedre bruksområder» kan bli til biokull. Det finnes flere testovner i dag. Blant annet har Sandnes kommune en ovn de bruker til å lage biokull av hageavfall. Biokullet har de så langt brukt til jordforbedring i kommunens parkanlegg. Avfallsselskapet Lindum i Drammen har også gått til innkjøp av en egen ovn for å gjennomføre tester.

– Reduserer metanproduksjonen

– Hva kan du si om utviklingen av bærekraftig fôr, som dere også ønsker Enova-støtte til?

– Det forskes over hele verden for å finne et tilsetningsstoff i fôr som reduserer metanproduksjonen fra vomma til kua, svarer Sæther.

– Allerede i dag tilsetter Felleskjøpet et stoff i alt kraftfôr de selger, Agolin Ruminant, som reduserer metanproduksjonen i vomma til kua, men det gjenstår å få validert en varig effekt. TINE er også blant de norske aktørene som forsker på mulige tilsetningsstoffer.

– Dersom TINE eller en annen aktør lykkes med å produsere et tilsetningsstoff som varig reduserer metanproduksjonen i vomma til kua, vil dette ha stor effekt. Beregninger viser at dersom man får implementert et tilsetningsstoff som reduserer klimagassutslippene fra kuvomma med 10 prosent fra 2024 og gradvis øker effekten til 20 prosent mot 2030, vil det ha en samlet utslippseffekt på 1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Insekter istedenfor soya

Sæther nevner også forsøk med nye proteinkilder i fôret, til erstatning for soya fra Brasil.

– Allerede forsker flere norske aktører på om ny teknologi kan gjøre at framtidas proteinråstoff kommer fra trevirke eller insekter. Selv om utslipp fra dyrking av soya i Brasil ikke bokføres i Norges klimaregnskap, bør Enova legge vekt på å redusere klimagassutslipp fra hele livsløpet til innsatsfaktorer i alle sektorer, herunder også fôret, mener hun.

– Finnes det nok relevante bedrifter som til sammen fortjener å motta 1 milliard kroner i støtte fra Enova?

– Ja. Norge har allerede i dag en rekke landbruksteknologibedrifter som er i tetsjiktet internasjonalt på sine områder, blant annet Kverneland, Yara og Orkel, svarer Sæther.

– Samtidig er det mange spennende nye landbruksbedrifter under etablering, som N2 Applied, Soil Steam International, Saga Robotics og Nofence.

Lager ny Enova-plan

– Hvorfor fremmer dere forslaget om å utvide Enovas mandat til også å omfatte et jordbruksprogram, nettopp nå?

– Denne høsten skal regjeringen gi ny marsjordre til Enova gjennom en ny fireårig avtale som trer i kraft fra 2021. I den nåværende avtalen er ikke jordbruket en prioritert sektor, svarer Sæther.

– Regjeringen og bondeorganisasjonene ble enige om en egen klimaavtale for jordbrukssektoren i 2019. Likevel har regjeringen så langt avstått fra å bruke milliardverktøyet sitt for å stimulere til teknologi for en mer klimavennlig matproduksjon.

Både Framtiden i våre hender, SV og MDG støtter Norges Bondelag i at tiden nå er inne for et jordbruksprogram for Enova.

Enova delte i fjor ut 5,6 milliarder kroner til prosjekter som skal bidra til å få fart på det grønne skiftet i Norge. I vår fikk Enova ytterligere 2 milliarder kroner fra regjeringen som del av en grønn krisepakke.

Mer fra Dagsavisen