Navn i nyhetene

Koronafast antirasist

Den daglige lederen i OMOD var på Trinidad da korona satte flyene på bakken. Så der er Akhenaton Oddvar de Leon fortsatt.

HVEM: Akhenaton Oddvar de Leon (60)

HVA: Daglig leder i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD),

HVORFOR: Fordi USA og Norge demonstrerer mot rasistisk politivold.

Nå har vi sett den fæle videoen fra USA i flere uker. Men hva er offentlig diskriminering på norsk?

– Da vi startet OMOD for nesten 30 år siden, så lo forskerne av oss. Offentlig diskriminering i Norge, det hadde man ikke noe tro på. Men det finnes. Summen av små hendelser gir diskriminerende utslag.

Hvor?

– I barnevernet for eksempel. Kanskje de noen ganger handler på måter som er urettferdig for bestemte grupper? Vi har jo sett det med taterne, samene, med sigøynerne, og med tyskerbarna. De ble systematisk diskriminert av det norske samfunnet, og først nå får de en beklagelse. Andre eksempler er i politiet og i Nav.

Hva med i politiet?

– Der er særlig racial profiling et problem. Haha, vi har ikke engang et godt norsk ord for det. Etnisk profilering: at man bruker utseendet for å som en prediksjon, for å identifisere en kriminell handling eller en tanke om det.

LES OGSÅ: Angela Davis har kjempet mot systemet hele livet

Hvor vanlig er det, da?

– Svart ungdom, brune ungdom, fargerik ungdom, kall det hva du vil, de opplever å bli stanset av politiet og kontrollert på sporadisk grunnlag. Vi har tatt opp det med politiet i mange, mange år. Vi har bedt dem om å samle data. «Hvor mye kontrollerer dere, hvem har blitt kontrollert, hva er resultatene?» Det har vi bedt om i tredve år. De gjør det fortsatt ikke.

Hva gjør det med folk, da?

– Når våre barn blir utsatt for unødvendige, ubehagelige og uhøflige kontroller, og i tillegg så ser de at andre folk, på vestkanten eller i andre byer, ikke blir det. Våre ungdommer føler seg ikke beskyttet, men som et mål for kontroll.

Hvorfor er raseriet så stort nå, tror du?

– Vi har akkurat hatt seks eller åtte uker med korona før det skjedde. Med lockdown, og afroamerikanerne ser og forstår at de er hardest rammet. Korona har synliggjort ulikheter i helsetjenestene i USA, med døden til følge. Og så kom den videoen. Og så har vi Trump, som skaper polarisering i samfunnet.

Hva bør folk gjøre, da? For å få mindre rasisme?

– Vi har alle fordommer. Ta det som utgangspunkt. Du må identifisere dem, og bearbeide dem.

En indre kamp, liksom?

– Michael Jackson sa det! Take a look at yourself and make a change. Nå er vi i en fornektelsesfase. Vi fornekter at rasisme og diskriminering er et problem i Norge.

Men du, hvordan har koronasituasjonen vært for deg?

– Jeg er i Karibien, på Trinidad. Jeg skulle tilbake til Norge i mars, men billetten ble kansellert, og så ble det lockdown. Nå har det bare vært lov å gå ut for å kjøpe mat og medisiner. Og jeg er her aleine uten familien, så det har vært tøft.

Dæven! Når får du komme hjem, da?

– Det er ingen fly som kommer hit nå, så det er usikkert. Men jeg har hørt at ting kanskje begynner å åpne i midten av juni. Heldigvis kan jeg sitte her og jobbe online.

FØLG DAGSAVISEN OSLO PÅ FACEBOOK

Nå faste spørsmål: Hvem var din barndomshelt?

– Da jeg var ung på Trinidad var Bob Marley min helt, han har formet meg på mange måter.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da kan jeg synge og le! Med andre folk. Men du vil aldri se meg full.

Hva synger du?

– Det kan gå i Bob Marley, men også calypso, karibias folkemusikk. Det er mye sang i tradisjonen her nede, og tekstene er gjerne morsomme og filosofiske. «If you wanna be happy and live a king’s life, never make a pretty woman your wife!». Det er en klassisk, men mannssjåvinistisk calypso-tekst. En billboard nummer 1-hit i 1963, men egentlig var det en calypso-låt fra 1934. Faren min skrev teksten.

Hæ? Faren din? Den låta?

– Ja! Men de stjal den. Akkurat som «Rum and coca cola», den var det kameraten til faren min som skreiv. Du kan gå på en hvilken som helst fest her, og alle vil synge med.

Rått. Helt til slutt: Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg ville likt å stå med Obama. Jeg ville sagt at jeg beundrer han, at han har vært et symbol av håp for millioner av mennesker over hele kloden. Jeg er ikke nødvendigvis enig i hans politikk. Men likevel.

LES OGSÅ: Linn Skåber: Din karantenekamerat

Mer fra Dagsavisen