Ungdommens gateprest

Hvem: Morten Andreas Carlmark (36)

Hva: Er gateprest for ungdom i Oslo

Hvorfor: Var prest for russen på treffet på Tryvann

Hvordan er hverdagen for en gateprest for ungdom?

– Den er veldig variert. Jeg er mye ute og vandrer i Oslo sentrum, både på dag og kveldstid, og særlig rundt Oslo S. Jeg er godt synlig med presteskjorte, og jakke med gateprest for ungdom synlig både på ryggen og foran. Jeg kommer alltid i prat med noen, men det er varierende hvor mye de prater. Men også andre enn ungdommen tar kontakt. På mandager fra klokken 14.00 har vi fast ungdomskafé i krypen i Oslo Domkirke.

Det er mai og russetid. På russens treff på Tryvann var du prest for russen. Hvordan var den oppgaven?

– Dette er tredje gangen jeg har blitt med diakonene i bispedømmet på russetreff, og jeg vet derfor godt hva jeg går til. Det ble mange fine møter med glad og feststemt ungdom, høy musikk og lite søvn.

Hva tok russen opp med deg på Tryvann?

– Det spørsmålet som kanskje oftest dukker opp er: «Hva gjør kirka her?» Da kan jeg svare noe i duren av: «Vi er her for dere. Vi ønsker å bidra med varme, omsorg og trygghet i russefeiringen». Spørsmålet blir også alltid fulgt opp med: «Så bra at dere er her!». Ellers er vi tilgjengelige for å lytte til eller samtale om hva som helst. Ofte snakker vi om helt vanlige ting, som hvordan det er å være russ og hvor en har tenkt seg etter videregående.

Hva synes du om russeknutene?

– Noen er artige og ganske kreative, andre kan kanskje være noe ekstreme. Mitt inntrykk fra den russen jeg har møtt, er at de er flinke til å plukke ut de knutene som passer for den enkelte og ha det morsomt med dem. Det er dumt om det skapes et forventningspress rundt knutene og om en går for langt ut forbi sine egne grenser. En russeknute som så ut til å være en gjenganger på Tryvann i år var «Amnesty-logoen», som er å stryke på «NEI er NEI»-merket fra Amnesty på russedressen.

Hvordan var din egen russefeiring?

– Det var en fin tid og feiring. Og sikkert derfor jeg også er opptatt av at russen i dag skal ha det best mulig i russetiden sin.

Du er ansatt som gateprest i Oslo bispedømme, og er tilgjengelig for all ungdom. Hvordan er behovet for en egen prest for ungdommen?

– Behovet er der absolutt. Derfor har jeg også nylig fått meg en kollega, en gatediakon for ungdom. Det spesielle med å jobbe som gateprest og gatediakon, er at vi møter ungdom der de er – på en felles, nøytral, plattform. Det blir et helt annet møte enn om det skulle foregått i et kirkerom. I tillegg møter vi også ungdom som nok ikke ville tenkt på kirken som det mest naturlige å oppsøke, men som likevel har satt stor pris på å møte en prest eller diakon.

Hva er ungdommen opptatt av å snakke med en prest om?

– Fordi jeg har taushetsplikt har vi mulighet til å snakke om ting som en gjerne har båret på alene. Utover dette kan samtalene dreie seg om hva som helst fra det personlige til det eksistensielle.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Tja, godt spørsmål. Den eneste boken jeg har lest mer enn en gang er «Catcher in the Rye», så kanskje det må bli den.

Hva gjør deg lykkelig?

– Gode venner, musikk, havet og lukten av tjære.

Hvem var din barndomshelt?

– Elvis Presley! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg som barn satt og så på videoen av ’68 comebacken. Var også ivrig til å mime etter min fars Elvisplater, med krøllet overleppe, heftige hoftevridninger og karatespark.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Hm, muligens det at jeg lett kan bekymre meg over ting det kanskje ikke er så nødvendig å bekymre seg over.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da kjøper jeg litt flere plater enn det månedsbudsjettet egentlig strekker til.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Undertrykkelse og forfølgelse.

Er det noe du angrer på?

– Ja absolutt, det tror jeg vi alle gjør.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Ghosface Killah. (Amerikansk rapper og medlem av gruppa WuTang Clan).