Håvard har voktet Lillomarka i 44 år. Nå er det slutt.

Hvem: Håvard Pedersen (65)

Hva: Skogoppsynsmann i Lillomarka.

Aktuell: Gikk av med pensjon i går etter 44 år i skogen.

Du har vært skogsarbeider og skogoppsynsmann, hovedsakelig i Lillomarka siden 1974. Hva er det beste med Lillomarka?

– Hvor skal man starte? Lillomarka er veldig variert, oversiktlig, og har mange skjulte naturskatter.

Hvor kommer din fascinasjon for skogen fra?

– Jeg er oppvokst på Årvoll, og hadde marka som lekeplass. Som ungdom ville jeg være sprek, og gikk mye på ski og løp i Lillomarka. Jeg var det siste kullet som gikk realskolen, og jeg satt på bakerste benk, kikket opp mot skogkledde åser og drømte meg ut. Egentlig var planen min å ta et praksisår i Oslo kommunes skoger etter endt skogteknikerutdanning for så fortsette på høyskolen på Ås. Men det praksisåret ble altså til 44 år.

Hvilke områder av Lillomarka vil du trekke fram som dine favoritter?

– Det er så mange steder. Det er så veldig mange perler, så jeg vil si hele Lillomarka. Men jeg har best forhold til den sørlige delen som Oslo kommune eier. Den nordlige tilhører Nittedal kommune og private skogeiere.

Lillomarka skjuler mange perler, som uteliggerhytta til Harald Grande og hula til mestertyven Ole Høiland. Finnes det flere «hemmeligheter» i Lillomarka?

– Marka er Oslos største museum. En stor interesse for meg har vært å finne gamle kulturminner og kartlegge dem. Jeg har funnet en del, som gamle buestillinger, hvor man lå og jaktet på elg. Dette var før geværenes tid. Jeg har også funnet elggroper og steder hvor man produserte trekull i gamle dager. Å lete etter dette er som å gå på skattejakt. Tenk å finne noe som har ligget der i 1.000 år uten at noen har oppdaget det.

For folk i Groruddalen er du mest kjent som «skogvokter Håvard». Hva betyr en slik betegnelse?

– Det betyr mye. En prioritert del av jobben er å ta med skoleklasser på tur. Det har jeg gjort i 30 år, og har regnet ut at jeg har hatt med 52.000 elever på tur. Jeg holder også på med en bok om dette.

For en som ikke kjenner Lillomarka. Hvor vil du anbefalt å gå?

– Jeg ville tatt utgangspunkt oppe ved Grorud. Gå opp til Steinbruvann og finne små stier innover skogen der. Der kommer man til mange fine små tjern hvor man kan bade og telte et par dager. Høydene som Årvollåsen og Røverkollen er også flotte.

Hva skal du gjøre som pensjonist?

– Det er ikke noe vanskelig å få tida til å gå. Jeg er med i styret i Lillomarkas venner, jeg skal guide turer og holde foredrag. Jeg er også blitt frivillig for Redd Barna. Her skal jeg være med å ta imot familier som skal integreres, og blant annet vise dem hva Oslo har å by på av for eksempel museer og ikke minst marka. Jeg skal ikke sette meg til rette, selv om kroppen er blitt sliten etter så mange år i skogen. Jeg har stor glede av å være sammen med unger i skogen, og kommer fortsatt til å drive med det. Søndag er jeg guide for en familietur til Røverkollen. Ungene synes det er spennende å høres sagnet om Røverkollen.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det må være min første ABC. Jeg husker fortsatt den første linjen, «Eple har E», som var under bokstaven E.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er mange ting. Å se glade unger. Det er mange som sliter og har det vondt, så se dem glade gjør meg glad. Og den flotte naturen og familien min.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg hadde ingen spesielle da jeg var barn, men i voksen alder har jeg skjønt at jeg hadde ideelle foreldre. Så de er mine helter. Men jeg skjønte ikke det som barn.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kan være litt lite strukturert noen ganger. Som å finne på tusen andre ting for å slippe å gjøre rent i huset.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg har vel ingen store utskeielser. Men kona sier jeg spiser for mye is.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Det er i grunnen mange ting. Jeg har gått i mange tog, og går alltid i 1. mai-toget. Urettferdighet, rasisme, kvinneundertrykking og utnyttelse av andre er noe av det viktigste.

Er det noe du angrer på?

– Hvis man aldri angrer på noe, så kan man heller ikke ha selvkritikk. Det er viktig å ta lærdom av det man har gjort, og bruke det til noe positivt.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Hadde jeg hatt en stri dag, hadde det bare vært deilig å legge seg ned i heisen, og håpe det ville ta litt tid før noen fikk meg ut.