Navn i nyhetene

Fra Donald til Ibsen

– Det er viktig at vi tar vare på kunnskapen om hva mediene gjør med oss – hva vi gjør med dem, sier medieprofessor som vil ha et moderne mediemuseum.

Henrik G. Bastiansen (51)

Medieprofessor ved avdeling for mediefag, Høgskolen i Volda

Foreslår et nytt, moderne mediemuseum i lokalene til Munch-museet på Tøyen

Hvorfor trenger Norge enda et museum – et mediemuseum?

– Av mange grunner. Mediene er i krise. Forandringene skjer fortere og fortere. Gårsdagens medier blir fort uaktuelle. Papiravisene er under press. Lisensordningen under utredninger. Alt vi kjenner er i endring. Det er viktig at vi tar vare på kunnskapen om hva disse mediene gjør med oss – hva vi gjør med dem. Uten de lange linjene kan vi lett mistolke og misforstå det nyeste. Hver gang noen sier at noe er nytt og revolusjonerende er det en historisk påstand. Nå snakkes det mye om «virtual reality» på Facebook. Men dette er ikke nytt og startet tidlig på 90-tallet. Det viser at vi har behov for noe mer enn det som skjer her og nå når «nye» ting dukker opp. Norge trenger et kunnskapssted for medieutviklingen.

Hvordan kan et mediemuseum gjøres spennende og relevant for dages barn og unge?

– Det er bare å se hva Teknisk museum har fått til. De har over en kvart million besøkende årlig. Barn og unge elsker å teste ut ting, og på den måten tilegne seg ny kunnskap. Det finnes et vell av muligheter for å gjøre dette til en interaktiv opplevelse. Dette er en investering ikke en utgiftspost.

Finnes denne type museum andre steder i verden?

– Ja, det gjør det. I Danmark har de et mediemuseum i Odense der det er laget et spennende opplegg for både barn og voksne. Du begynner i nåtiden og går bakover i tid.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Da jeg begynte å lese var det Donald Duck for alle pengene. Pocketutgavene fra nummer 1–27 var favoritter. Dernest gikk jeg løs på Hans Heibergs Ibsenbiografi «Født til kunstner». Og så leste jeg alle bøkene til Thor Heyerdahl. Jeg hoppet på en måte over barnebøkene.

Hva gjør deg lykkelig?

– Kjærligheten. Det å være sammen med min kone og dele nye opplevelser med henne. Familie og venner betyr også mye for meg. Det samme gjør klassisk musikk.

Hvem var din barndomshelt?

– Eventyreren Thor Heyerdahl.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg skulle gjerne vært litt mer karismatisk. Noen mennesker har en sånn sterk karisma. Det skulle jeg gjerne hatt.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da drikker jeg kaffe sent på kvelden.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Golfkrigen i 1991, Irakkrigen i 2003 og Obiora-saken i 2008. Jeg gjør det ikke ofte, men urettferdighet og krig vekker engasjementet mitt.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke prioriterte begravelsen til min onkel som døde for noen år siden, men isteden foreleste for studentene mine.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Filmskaper Ingmar Bergman. Jeg er veldig fascinert av ham, og har lest mye både av og om han i tillegg til å ha sett filmene hans. Intensiteten, alvoret og det nådeløst ærlige i det han gjør er noe som tiltrekker meg.

Mer fra Dagsavisen