Trives i hagebyen

Rollen som Tomasz er vel ditt store gjennombrudd, men du har vært skuespiller i mange år?

- Ja, jeg vil si det. Jeg gikk ut av Statens Teaterhøgskole i 2002, og har jobbet på forskjellige norske teatre og med Jo Strømgren Kompani tidligere.

Hvordan fikk du rollen som Tomasz?

- Rollen var skrevet uten at de visste at det var en skuespiller som meg i Norge, men jeg hadde jobbet med regissør Marit Moum Aune før. Jeg var litt usikker på om jeg skulle ta rollen. Jeg har fått slike tilbud før. Da har de vært typiske polske innvandrerkarakterer, som jeg alltid har takka nei til. Tomasz er mer nyansert.

Han er utdannet innen diakron lingvistikk. Hva er det?

- Det er læren om hvordan språk utvikler seg over tid. Tomasz er veldig nerd. Han opplever ganske tøffe ting, men nysgjerrigheten på språk og møtene med nye, norske lingvistiske nøtter gir ham grunn til å leve.

Kunne serien slått an på polsk fjernsyn? De polske karakterene er seriens mest ålreite?

- Jeg vet ikke. Noen polakker hadde kanskje misforstått den norske delen, kanskje trodd dette var en realistisk skildring av norsk virkelighet og ikke catcha kodene, ikke sett at dette er en humoristisk måte å kritisere det norske på. Dermed kunne de trodd dette var en realistisk skildring av polakker også. Men skjønner de at dette er humor og fiksjon, og sett på serien med selvironi, tror jeg de ville synes dette var dritkult. Polakker er også veldig glad i mørk humor. Det er noe med skildring av nasjonalitet som gjør oss litt følsomme. Blir vi nordmenn skildret av engelskmenn, amerikanere eller svensker hadde vi hatt piggene ute med engang, snakket og overanalysert om dette var riktig eller ikke.

Og nå har du fått sans for Ullevål hageby? Kanskje bodd der?

- Ja, jeg kunne bodd nesten hvor som helst. Det er bare lommeboka som bestemmer det. Vi er i gang med de siste tre episodene, og har en måned igjen av innspillingen.

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

- «Hvite Niggere» av Ingvar Ambjørnsen. Jeg leste den på videregående. Den var fantastisk.

Hva gjør deg lykkelig?

- Det skal ikke så mye til. Godt humør, latter og snille folk.

Hvem var din barndomshelt?

- Indiana Jones. Jeg hadde lyst til å bli arkeolog da jeg var liten på grunn av han.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- At jeg av og til ikke greier å holde kjeft, den renner litt fra meg. Hodet henger seg på akkurat litt for seint.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da går det i gastronomiske opplevelser. Veien til mannens hjerte går jo gjennom magen, jeg er jo en av de. Jeg synes det er hyggelig med god mat, godt drikke og gode venners selskap.

Er det noe du angrer på?

- Mange ting, men ingen katastrofeaktige valg, jeg har ikke tatovering der det står noe tull eller noe sånt. Det er mer perfeksjonisten i meg som vil det beste, som ser tilbake på mitt liv og sier «dette var ikke bra».

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Steven Spielberg, med en matvogn. Da hadde jeg hatt en spennende person å snakke med, og fått mat og drikke.

reidar.spigseth@dagsavisen.no