Du er klar på TV med sesong 2 av «Typisk deg» og det er vel ti år siden du debuterte med populærvitenskapelig underholdning med «Typisk norsk»?
- Stemmer! Det er et slags populærvitenskapelig 10-års-TV-jubileum for meg i år!
Er det vanskelig å finne nye temaer for program i din underholdningsgren?
- Nei, jeg synes i grunnen ikke det. Det er et hav å ta av, men vi bruker litt tid på å finne et tema som er interessant samtidig som det kan fenge mange.
Lærer du noe selv underveis - i så fall - hva er det som har slått deg mest under produksjonen av den nye serien?
- Jeg får noen fine flashback til tida som psykologistudent, men veldig mye av det jeg leste den gang er avleggs eller oppdatert til menneskekunnskap 5.0. Det er utrolig spennende hva medisin og hjerneforskning (herunder alskens MR-er og hjernemålinger) har hatt å si for nye tanker om psyken, men også hva moderne tenkere som Dan Ariely, Richard Wiseman og Daniel Kahneman har brakt til torgs av gode ideer, interessante eksperimenter og analyser om menneskelig atferd. Det gøyeste er de tingene du ikke ante fantes. Visste du at noen kan få hjerneorgasme av lyden av papir?
Siden serien din heter det den gjør må du fortelle leserne noe som er helt typisk Petter Schjerven.
- Hehe! Sist jeg svarte grundig på det spørsmålet var til en jente på psykologifest, litt nedi rødvinsflasken. Hun spurte «Hvem er du egentlig, Petter?» (et ekte psykologemne der, altså!). Dumme meg svarte, og jeg brukte tre timer på svaret. Tror verken hun eller jeg ble klokere av svaret. Ikke ble det noe klinings ut av det heller.
Hvilken bok har betydd mest for deg?
- Det må bli to bøker. Ernest Hemingway: «Farvel til våpnene» som jeg leste som 13-14-åring. Den andre var Jan Kjærstad: «Homo falsus». Jeg leste den da jeg studerte norsk på Blindern og ble slått av hvor annerledes den var - metaroman og greier! Men egentlig er det vel Norsk rimordbok som har betydd mest for meg - som tekstforfatter og regissør på 15 amatørrevyer.
Hva gjør deg lykkelig?
- Å kjøre motorsykkel med min kone bakpå på vestkysten av Mallorca. Det gir en fin blanding av den korte intense lykken som kan komme over en som bølge av fløyel, og den lange milde lykken som gjør deg varm innerst inne.
Hvem var din barndomshelt?
- Jeg mener Tom Lund sto ganske høyt i kurs en periode, men jeg har vel som de fleste, familiemedlemmer og nære venner øverst på listen. Jeg må nesten si min avdøde pappa. Jeg har kanskje først skjønt det i voksen alder hvor mye han har betydd for meg.
Hva misliker du mest ved deg selv?
- At jeg litt for ofte er opptatt i hue. Jeg gjør tidvis for mange ting samtidig. Det er kjipest når jeg er det hjemme. Det er ikke så farlig å være opptatt i hue på jobb.
Hva gjør du når du skeier ut?
- Føler jeg skeier ut hele tida, jeg. I betydningen: gjør hyggelige ting. Men for all del, jeg er glad i en fest. Så en god fest med gode venner er en finfin måte å skeie ut på.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
- Tror ikke jeg har gjort et siden studiedagene, og har ikke en liste over saker liggende. Det er mange ting som opprører meg, men jeg er vel ikke helt demo-typen. Kanskje jeg ville skrevet noe i avisen i stedet.
Er det noe du angrer på?
- Jeg har ikke lagret masse i en skuff det står «ting jeg angrer på», men det kommer noen ganger over meg en sånn «Å herregud, det gjorde jeg mot eller sa jeg til den og den!»-følelsen.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
- Det må bli kjæresten min. Vi har altfor lite tid sammen, bare vi to, om dagen.
reidar.spigseth@dagsavisen.no
