Vil stramme inn på ledd i byggebransjen

- Dette er mye av nøkkelen til at produktiviteten har flatet noe ut, sier stortingsrepresentant Marianne Marthinsen (Ap) til Dagsavisen.

Hun finner det merkelig at ingen har løftet fram problemet med sosial dumping i debatten om produktivitet i norsk arbeidsliv, og reagerer på at partene i arbeidslivet ikke engang er representert i regjeringens produktivitetskommisjon, som ble nedsatt i februar i år. Ap har programfestet av de ønsker begrensninger i hvor mange ledd av underleverandører offentlige innkjøpere kan ha.

Målet er å få et mer organisert arbeidsliv i en bransje som drar ned den totale produktivitetsveksten i landet.

- Tallene viser tydelig at produktivitetsutviklingen i bygg- og anlegg er svakere enn i økonomien for øvrig. Vi må være opptatt av hvorfor det er slik, sier hun.

Bygg- og anleggsbransjen utgjør åtte prosent av bruttoproduktet i Fastlands-Norge. Siden 2004 har sysselsettingen i bransjen doblet seg, mens produktiviteten har sunket med 3,7 prosent på samme tid.

Bransjen enig

Marthinsen sier at bransjen som drar ned produktivitetssnittet i Norge, har vokst i volum og utgjør en større del av økonomien. Dårlige lønns- og arbeidsvilkår over tid svekker nytenkningen i bedriftene fordi de får jobben gjort uten å måtte effektivisere driften.

Ap får støtte fra Fellesforbundet som har en klar mening om hva som bør bli gjort. Tettere kontroll av bransjen har vist seg å gjøre lite nytte. Derfor foreslår Fellesforbundet nå nye grep. De ser for seg hovedleverandør på nivå én, og underleverandør på nivå to. Ifølge Fellesforbundet blir forholdene for de ansatte dårligere nedover i kjeden, og økonomien blir gråere.

- Vi ønsker å begrense det til to nivåer. På nivå to ligger fagene, som malere, murere og tømrere, sier Steinar Krogstad, forbundssekretær i Fellesforbundet.

Krogstad sier de har sett eksempler på fem-seks ledd med underleverandører. Her er det ifølge ham mange utspekulerte aktører som ikke driver etter boka.

- Det fjerner vi med en slik begrensning, sier Krogstad.

Færre insentiver

Anette Trettebergstuen (Ap) sier til Dagsavisen at det i «virvaret» av underleverandører og kontraktskjeder ofte oppstår uklarhet om ansvar og arbeidsvilkår. Det gir grobunn for sosial dumping, men at deres forslag «vil gjøre det enklere å etterleve skikkelige lønns- og arbeidsvilkår».

- Hvis myndighetene sier at det finnes en grense for lange kontraktskjeder, kan det bli mer gjennomsiktig i hvordan de opererer, sier Trettebergstuen.

Det offentlige er allerede underlagt regler for lønns- og arbeidsvilkår i kontrakter de har med underleverandører. Her mener Trettebergstuen det er rom for å putte inn begrensninger på lange kontraktskjeder.

- Slike begrensninger vil gjøre det lettere å etterleve skikkelige lønns- og arbeidsvilkår, sier hun.

Ap-kollega Marthinsen sier at arbeidsinnvandringen har vært et gode, men at høy tilgang på lavtlønnet arbeidskraft gir færre insentiver til innovasjon.

- Hvis arbeidskrafta er dyr, vil organisasjonen lete etter måter å utnytte den mer effektivt. Med mye arbeidskraft på dårlige vilkår, utfordres den norske arbeidslivsmodellen, og det går også ut over vår egen innovasjonsevne, sier Marthinsen.

vegard.skorpen@dagsavisen.no

Produktivitet

Defineres som brutto­produkt per utførte timeverk.

Produktiviteten i Fastlands-Norge økte med 8,1 prosent fra 2004 til 2012.

Uten bygg- og anleggs­bransjen er tallet 9,3 prosent.

Kilde: LO