Innenriks

- Vi var i grøfta. Jeg vil ikke oppleve en ny nedtur

VOLDSOFRE: Ansatte ved Kontoret for voldsoffererstatning frykter arbeidet med erstatning vil bryte sammen om regjeringen kutter støtten, som varslet.

I et brev til Justisdepartementet skriver de tillitsvalgte at:

«Hvis den nedfasing av driftsmidler som er varslet blir gjennomført, så hardt og brutalt som det nå synes å ligge an til, vil KFV etter de ansattes oppfatning settes tilbake til et drifts- og bemanningsnivå som forelå i 2010/2011 og som var av en slik beskaffenhet at kontorets drift var nær et sammenbrudd», heter det i brevet Dagsavisen har fått tilgang til.

Som Dagsavisen tidligere har omtalt vil Justisdepartementet på neste års budsjett kutte i en ekstrabevilgning til KFV.

- Vi vet for godt hva som vil skje. Vi har opplevd dette før: Når det er et misforhold mellom ressursene og jobben som skal gjøres, blir de skadelidende dem vi skal yte tjenestene for. Vi kan fort komme i en situasjon hvor saksbehandlingstida blir ett år eller mer, sier lokalt tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag ved Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), Svavar Bjørnsson.

Les også: – Bekymringsverdig, uheldig og lite gjennomtenkt

- Ubegripelig

Stortinget bevilget 25 millioner kroner ekstra til KFV for at de raskest mulig skulle kunne behandle den store mengden saker etter terrorangrepet 22. juli. Ekstrabevilgningen ble gjentatt i 2013 og 2014, men nå vil den blåblå regjeringen stanse utbetalingen. De ønsker at KFV skal tilbake på driftsnivå som før terroren.

- Etter terroren våknet man åpenbart og innså behovet for å yte rask og god service. Det var prisverdig, men det blir ubegripelig hvis det ikke er forståelse for at også andre ofre for vold og overgrep skal ha samme behov for rask og god service i sine erstatningssaker, sier Bjørnsson.

Han mener det ikke ville vært et problem å fase ut de ekstraordinære midlene hvis driftsnivået før terroren var levelig.

- Sånn var det ikke. I 2011 var vi på sammenbruddets rand, sier Bjørnsson, som har jobbet i KFV siden oppstarten i 2003.

Les også: Voldsofre er skuffet over Frp

Ansatte slutter til jul

Mellom 2004 og 2009 økte antallet voldsoffererstatningssaker med 35 prosent, men ressursene til saksbehandling økte ikke i samme grad. Det førte til lang saksbehandlingstid. I 2011 hadde kontoret om lag 4.000 ubehandlede saker, hvor noen var flere år gamle, i tillegg til nye saker.

- Hver saksbehandler satt med saksporteføljer på 400-500 saker, det var en umenneskelig arbeidsmengde. Jeg har vært med før da vi var i grøfta. Jeg har ikke lyst til å oppleve en slik nedtur igjen, sier Bjørnsson.

Med de varslede kuttene, må KFV kutte halve staben av saksbehandlere. Ansatte på tidsbegrensede kontrakter har allerede fått beskjed om at kontraktene ikke blir forlenget etter jul.

- Vi har erfart at når få saksbehandlere skal håndtere et stort antall søknader, øker utskiftningen av ansatte. Da må vi bruke saksbehandlingsressurser til å hele tida lære opp nye folk. Det spiser av tida til selve saksbehandlingen, sier Bjørnsson.

Når behandlingstida er lang og servicen blir dårligere, øker pågangen fra bistandsadvokater og søkere, forklarer Bjørnsson.

- Da må vi betjene telefonen og bruke tida på det også istedenfor å saksbehandle. Det blir en ond sirkel - for da skyter behandlingstida i været og framdriften blir ikke som ønskelig.

Etter at kontoret fikk økte driftsmidler har de oppbemannet med 150 prosent. Som en følge av dette økte kontoret antall behandlede saker og fikk ned saksrestansene. Dette har skjedd samtidig som saksmengden har økt.

- I de tre årene hvor vi har hatt romslige forhold og mange hender til jobben, har det vært en helt annen verden for dem som skal gjøre jobben og dem som skal få hjelp, sier Bjørnsson.

Arv etter Storberget

Bjørnsson sier at Kontoret for voldsoffererstatning ved en rekke anledninger før terrorangrepet gjorde den daværende regjeringen oppmerksom på behovet for å øke budsjettene til kontoret. Det skjedde imidlertid ikke.

- At situasjonen som nå er under oppseiling i det hele tatt oppstår, kan etter min mening tilskrives unnlatelser fra den rødgrønne regjeringens side. Det er arven etter Knut Storberget. Den rødgrønne regjeringen løftet aldri en finger for å sørge for at KFV hadde levelige driftsvilkår, sier han og legger til:

- Tida vil vise om Stortinget deler vår sterke bekymring, eller om alt snakket om å bedre tiltaksapparatet for ofre for vold og overgrep, bare er det sedvanlige floskelmakeriet uten konkret innhold, sier Bjørnsson.

Justisdepartementet ønsker ikke å kommentere saken.

- Det er en budsjettsak, og slike saker kommenterer vi dessverre ikke, skriver kommunikasjonsrådgiver Trond Øvstedal i en e-post.

marie.melgard@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen