Mennesker: Det å kunne jobbe med mennesker er grunnen til at disse elevene begynte på helse- og sosialfag for snart to år siden. F.v: Elisabeth Svindahl, Kamilla Brekke, Martine Klohs og (foran) Hannah Mauseth.

Ungdom hopper av helsefag

Mange unge søker seg til helse- og sosialfag, men de aller fleste hopper av. Det nye helsearbeiderfaget på videregående har bidratt til at vi får færre hender til å møte eldrebølgen.

 

Helse- og sosialfag er det mest populære yrkesfaglige studieprogrammet. I 2008 var det omtrent 5.000 søkere, men det hjelper fint lite når de aller fleste hopper av utdanningen før de skal ut i lære. Under 600 av de 5.000, mindre enn 14 prosent, startet i lære som helsefagarbeider to år senere.

Trodde nesten ikke tallene


– Da jeg så disse tallene trodde jeg nesten ikke på dem. For å få én ny helsefagarbeider må man ha ti elever, sier Per Olaf Aamodt, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
Sammen med kolleger ved NIFU og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) står han bak rapporten «Får vi nok personell til omsorgstjenestene?», som legges fram i dag. Det er en evaluering av «Kompetanseløftet 2015», som er regjeringens langtidsplan for å møte eldrebølgen og de utfordringene den gir i pleie- og omsorgssektoren.

Ikke attraktivt nok


Én av fem som startet på helse- og sosialfag i 2008 var forsinket eller hadde sluttet to år senere. Men hovedgrunnen til at så få blir lærlinger er at omtrent halvparten av elevene hopper over til påbygning til generell studiekompetanse.
– Helsefagarbeiderutdanningen er tydeligvis ikke attraktiv nok, sier Aamodt.
Det var nettopp innføringen av helsearbeiderfaget daværende helseminister Sylvia Brustad (Ap) pekte på da hun i 2007 ble spurt om hvordan man skulle rekruttere flere unge til pleie- og omsorgsyrket.
Faget, som består av to år på videregående og to år i lære, erstattet hjelpepleier- og omsorgsarbeiderutdanningen i 2006. Men regjeringens medisin har ikke virket. NIFUs rapport viser at opprettelsen av helsearbeiderfaget har ført til det stikk motsatte av det som var hensikten: Det utdannes langt færre ungdommer – og voksne – gjennom lærlingordningen i helsearbeiderfaget, enn hva tilfellet var med den gamle ordningen.

Mer enn halvert
Totalt ble nyutdannede med videregående helse- og sosialfaglig utdanning mer enn halvert fra rundt 4.800 i 2008 til cirka 2.300 i 2010.
– Dette er ganske dramatisk. Kanskje blir det en viss økning i årene framover, men vi vil neppe komme opp på samme nivå som før 2009, sier Aamodt, som påpeker at det godt kan hende at det nye faget har bidratt til en kvalitetsheving av utdanningen.
– Men det hjelper fint lite å bygge opp et strålende helsearbeiderfag hvis man utdanner en tredel av det vi trenger på dette nivået, sier Aamodt.
Han mener den store nedgangen er en utilsiktet konsekvens av at man la ned hjelpepleierutdanningen samtidig som man opprettet helsefagarbeiderfaget. Aamodt mener det nye faget er lite attraktivt for voksne og ufaglærte i sektoren.
– De gidder ikke gå to år i lære for å få praksis, de har jo allerede «praksis» og får betalt for det, sier Aamodt.

Nytt utdanningstilbud


Han mener det bør innføres et nytt utdanningstilbud som ligner på den gamle hjelpepleierordningen. Det tror han kan bidra til at flere voksne ufaglærte hever kompetansen sin. Det vil samtidig øke sjansen for at de forblir i yrket, mener han.
– Ja, det er jeg temmelig sikker på. De ufaglærte er dem som vandrer mest inn og ut av pleie- og omsorgssektoren, sier Aamodt.
Et av målene i Kompetanseløftet var å øke antall faglærte årsverk med 10.000 i perioden 2005 til 2009. Det målet er nådd, og vel så det. Fra 2005 til 2010 er det kommet mer enn 18.000 årsverk, hvorav cirka 16.000 har fagutdanning i helse- og sosialfag. Men nesten halvparten av økningen skyldes utenlandsk arbeidskraft, særlig svensker og filippinere.

Enorme utfordringer
Aamodt tror vi også i framtida vil være fullstendig avhengige av arbeidsinnvandring for å forsøksvis rekruttere nok pleiere, både faglærte og ufaglærte. Forskeren tror vi vil klare å dekke behovet fram til 2020, men etter den tid vil utfordringene bli enorme, ikke minst fordi vi ikke klarer å rekruttere nok pleiere fra våre egne ungdomskull.
– Ingen vet hvor stort behovet vil bli, men man snakker om at 30 til 40 prosent av framtidige kvinnelige årskull må jobbe i sektoren hvis vi skal komme i mål, og det er temmelig urealistisk. Jeg lurer på om politikerne er villige til å ta innover seg disse utfordringene, som virker uoverkommelige, sier Aamodt.

 

 

 

Vil ha høyere 
lønn og status

STILLER KRAV: Statusheving og høyere lønn må til for å lokke flere unge til å pleie syke og gamle, mener elevene selv.

De fire klassevenninnene Elisabeth Svindahl, Kamilla Brekke, Martine Klohs og Hannah Mauseth (bildet) er enig. De går i andre klasse på helse- og sosialfag på Nesodden videregående skole.

Av de fire skal to ut i to års læretid, mens to skal ta ett år påbygging med allmennfag. De tror en av årsakene til at altfor mange ikke kommer seg ut i læretid, kan være at lønna er for dårlig.

- Lærlinger tjener veldig lite i vårt yrke, og det er selvfølgelig noe mange tenker på når de vurderer om de skal velge lærlingtid eller påbygging. Om man vil ha flere ut i lære bør også lønna gå opp, både i lære og etterpå, sier Svindahl.

 

Tror på faget

Samtidig er de fire ingen pessimister når det kommer til troen på helse- og omsorgsfagene. De har stor tro på at lønningene for helse- og omsorgsarbeidere vil gå oppover over tid, samtidig som de er overbevist om at det vil være mulig å få jobb som helsefagarbeidere også etter at de har gjort seg ferdig med læretida.

- Det er veldig stort behov for oss som vil jobbe med mennesker. Når man i tillegg viser at man vil, gjennom å ta et fagbrev, så tror jeg at folk veldig gjerne vil ansette oss når vi er ferdige, sier Mauseth, som er en av de to som skal ut i lære.

For å møte utfordringene fra en stadig mer pleietrengende befolkning er vi avhengig av å få flere hender i pleie- og omsorgssektoren, og det må skje både gjennom utdanning i videregående skole og i høyere utdanning. De fire jentene mener at en god måte å øke rekrutteringen til helse- og sosialfagene på videregående skole er å heve statusen til linjen.

 

Respekt for faget

- Mange tror vi bare leker på helse- og sosial, og at det eneste vi gjør er å lage mat og hygge oss. Om man klarer å vise at vi faktisk har mye tungt fagstoff, og at dette er en linje med mange spennende fag, tror jeg respekten for linjen vil gå opp, sier Klohs.

Selv om det var få i år, tar vanligvis cirka halvparten av helse- og sosialklassen på Nesodden videregående skole allmenn påbygging etter det andre året på skolebenken.

Den andre halvparten går ut i lære. De to som skal ta ett år med påbygging med allmennfag forteller at de gjør det fordi de ønsker flere valgmuligheter når senere utdanning skal velges.

- Jeg har bestemt meg for at jeg vil jobbe med mennesker senere, det har jeg forstått etter to år her. Samtidig gir påbyggingsmuligheten meg litt mer valgfrihet når det gjelder akkurat hva jeg vil gjøre, sier Svindahl.