Tar ikke selvkritikk for Grubbegata

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik innrømmer at manglende bevissthet om bredskap har fått utvikle seg over mange år. Men han utøvet ikke mye selvkritikk da han forklarte seg i kontrollkomiteen mandag.

Verken Bondevik (KrF) eller tidligere justisminister Odd Einar Dørum (V), de to første som forklarte seg under dag to av 22. juli-høringene i Stortinget mandag, ønsket i utgangspunktet å kommentere forhold etter at de selv gikk av i 2005.

Mange tiltak

Men Bondevik ble presset på dette av flere av kontrollkomiteens medlemmer.

– Vi hadde ikke noen konkret plan for stengning av Grubbegata, det kom under en senere regjering. Men seks-sju år fra vedtak til stengning er urimelig lang tid. Generelt var det i min tid ikke noen tvil om hvem som hadde gjennomføringsansvar for ulike tiltak, sa Bondevik under utspørringen.

Han mente at hans regjering både hadde tatt initiativ til og gjennomført en rekke tiltak. Men han måtte også erkjenne at tenkningen rundt beredskap og sikkerhet er blitt svekket i årenes løp.

– Men det er jo slik at det er først når det skjer noe oppskakende, at dette kommer høyest på dagsordenen, sa Bondevik.

Ingen unnskyldning

Aps Martin Kolberg sier at forklaringene bekrefter inntrykket av at den manglende bevisstheten rundt beredskap strekker seg tilbake Bondeviks dager og «enda lenger».

– Dette sier jeg ikke som noen unnskyldning. Men både Bondevik og Dørum bekrefter bildet og har plassert det i en utviklingslinje, sier Kolberg.

Komitéleder Anders Anundsen (Frp) mener komiteen har fått nyttige og ryddige forklaringer om noe som skjedde for lenge siden.

Han legger til at verken Bondevik eller Dørum opplevde noen form for usikkerhet om hvem som hadde ansvaret for sikkerhetsprosjektet eller at det var uklarheter om Justisdepartementets tilsynsrolle.

Pågående

Ved flere anledninger berømmet Bondevik Dørum for å ha vært en pågående justisminister som var veldig opptatt av beredskap.

– Mentalitet, ledelse og øvelse. Disse tre nøkkelbegrepene innprentet Dørum oss i regjeringen hele tiden. Alt dreier seg ikke om bevilgninger og organisering, sa Bondevik.

Den tidligere KrF-statsministeren sa at begge hans regjeringer forberedte og gjennomføre mange tiltak innen beredskap og sikkerhet.

Bondevik viste til at han sammen med Dørum nedsatte sårbarhetsutvalget under Kåre Willochs (H) ledelse og sikkerhetsprosjektet om beskyttelse av personer og bygninger.

Økt terrorfare

– Det var ingen spesiell hendelse som gikk forut for disse grepene, snarere en generell bevissthet om økt terrorfare. Det var behov for en ny mental bevissthet om beredskap og samfunnssikkerhet, sa Bondevik i sin forberedte innledning.

Han minnet om at han ble felt før dette arbeidet ble satt ut i livet, men at han gjenopptok det da han kom tilbake som regjeringssjef etter valget i 2001.

I denne perioden opprettet også Bondevik-regjeringen Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Nødnett

Dørum viste til at ideen om et nytt og avlyttingssikkert nødnett hadde vandret gjennom alle norske regjeringer siden Gro Harlem Brundtlands siste.

– Noe av det mest tidkrevende er å forene tre systemer som politi, helsevesen og brann. Under Åsta-ulykken gikk politiet rundt med ropert for å få folk til å slutte å bruke GSM, sa Dørum, som tok selvkritikk for egen regjerings arbeid med å rette opp de mangelfulle IKT-systemene i arbeids- og velferdsdirektoratet Nav.

Dørum mener selv at han hadde høy oppmerksomhet om beredskapsspørsmål som justisminister, og viste blant annet til et VG-oppslag der han oppfordret folk til å hamstre utstyr og proviant til en eventuell nødsituasjon.

– Det ble gjort til et underholdningstema, sa Dørum.

Rett til å skyte ned fly

Dørum ville ikke gi noen vurdering av den rødgrønne regjeringens arbeid etter at han selv var ferdig som statsråd. I stedet fant han grunn til å berømme Stoltenbergs første regjering for jobben den gjorde for beredskap.

– Jeg overtok et apparat som var satt i stand til å fungere. Regjeringen Stoltenberg hadde gått til det drastiske skritt å gi Forsvaret rett til å skyte ned sivile fly, sa Dørum.