Store mørketall på overgrep mot barn

Av totalt 155 bekymringsmeldinger til barnevernet i bydel Ullern, gjaldt kun fire mistanke om seksuelle overgrep i hele 2013. Bydelen har rundt 32 000 beboere.

- Det tallet er altfor lavt, sier Linn Glomsaker, barnevernskonsulent i barnevernstjenesten Ullern.

Det mener hun også at det har vært lenge. I 2012 tok Glomsaker derfor initiativ til et tverrfaglig samarbeid mellom bydelene i Majorstuen politikrets, som denne uka møttes til et tverrfaglig seminar om barn og unge som utsettes for seksuelle overgrep.

- Dette er heller ikke et problem som kun er forbeholdt bydel Ullern. Svært mange bydeler, og kommuner i andre deler av landet, sliter med samme, lave innrapportering. Vi må heve kompetansenivået blant folk som jobber med barn for å sikre at flere tilfeller blir oppdaget og reagert på. Folk må si ifra! sier hun.

Store mørketall

Glomsaker sier at barnevernet ofte erfarer at seksuelle overgrep mot barn henger sammen med vold i hjemmet. Dermed er det bekymringsverdig at mange innrapporterer om tilfeller av vold, mens seksuelle overgrep sjelden blir mistenkt.

- Noen år har opp mot 40 prosent av bekymringsmeldingene til barnevernet i visse bydeler vært relatert til vold, mens andelen seksuelle overgrep er helt marginale. Det vitner om underrapportering, sier hun.

Mens barnevernet i Ullern bydel fikk fire meldinger om mistanke om seksuelle overgrep i 2013, fikk barnevernet i Oslos mest befolkede bydel, Frogner, ingen. I bydel Vestre Aker fikk de en, i bydel Nordre Aker tre og i bydel St. Hanshaugen ingen.

- At det ikke har kommet inn en eneste melding om mistanke om seksuelle overgrep til barnevernet i Frogner i løpet av hele fjor er oppsiktsvekkende, sier Glomsaker.

Så langt i år har barnevernet i bydel Frogner fått inn tre meldinger om mistanke, mens Nordre Aker, St. Hanshaugen, Ullern og Vestre Aker har fått inn henholdsvis ingen, to, sju og tre.

Serie av svik

De lave tallene bekymrer også Marianne Haugerud. Hun har selv vært offer for incest under oppveksten og beskriver sin opplevelse som «en lang rekke av svik».

- Jeg forsøkte å si ifra til legen min i 12-årsalderen. Selv om jeg har gått tilbake og sett at det står i journalen «mistanke om overgrep», brøt legen meldeplikten og lot det ligge, sier hun.

Haugerud forteller også om et vanskelig forhold til sin mor, som slet med å bryte fra stefaren som misbrukte henne.

- I ettertid skjønner jeg mer av hvordan det sto til. Hun hadde ikke ressursene eller informasjonen til å forlate ham. Men det finnes mange andre som også burde reagert, sier hun.

Haugerud forteller om daglige raserianfall som naboene i rekkehuset ikke reagerte på. Først da hun selv kontaktet en psykolog da hun var nærmere 16 år gammel, fikk hun hjelp til å anmelde forholdet og til å flytte fra sin overgriper.

- Men det tok så lang tid. Og dommen han fikk føles altfor lav, sier hun.

Stefaren ble først dømt til ett år og fire måneder, for så å anke og ende opp med en noe strengere dom.

- Straffene for seksuelle overgrep mot barn er altfor lave. Jeg tenker det burde sidestilles med drap. For det var det føltes som for meg. Som et sjeledrap, sier hun.

Haugerud er svært opptatt av at flere må tørre å reagere.

- Det er så mange som hadde muligheten til å gjøre noe for meg, men som sviktet. Jeg har måttet ta ansvar for kampen mot min overgriper selv, og sånn skal det ikke være for barn, sier hun.

Lærte om 
overgrep

Barnehageansatte, helsesøstre, barnevernsansatte, lærere, representanter fra politiets avsnitt for seksualforbrytelser og barneminister Solveig Horne  (Frp) var samlet for å lære om overgrep.

Politioverbetjent Kristian Tangen mener verdien av denne typen tverrfaglige møter er «helt uvurderlig» for å heve kompetansen mellom etatene. Både han og statsråd Horne deler Haugeruds engasjement for å gjøre det enklere for barn å si ifra.

- Det er viktig at barn tidlig får informasjon om hvilke rettigheter de har og om hvordan de kan si ifra, sier Tangen.

I tillegg til å gi 27 millioner kroner til familievernkontorene i det nye statsbudsjettet, ønsker Horne å kartlegge omfanget av overgrep mot barn. Tidligere i år ble en omfangsundersøkelse om seksuelle overgrep lagt fram av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), initiert av Justisdepartementet. Men i denne var kun voksne spurt.

- Barn under 12 år må ha samtykke fra foreldrene for å svare, men ofte er det nettopp de nærmeste som er overgripere, sier hun.

Statsråden ønsker dermed en ny rapport.

- Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet har lagt inn penger for å se på det etiske rammeverket, slik at vi også kan spørre barn under 12 år i en ny omfangsundersøkelse, sier Horne.