Ida Bøhler (28) var på visning sammen med broren Andreas i går. Bøhler skal kjøpe bolig for første gang, og også hun regner med at det bare kommer til å bli dyrere. - Det er dyrt å leie år etter år, og jeg har lyst på noe eget. Men det er dyrt å kjøpe også. Flere boliger jeg har sett på har blitt solgt for flere hundre tusen kroner over takst, sier 28-åringen. FOTO: ARNE OVE BERGO

SSB: Boligprisene øker

Boligprisene vil øke med 6 prosent årlig de neste årene, spår Statistisk Sentralbyrå. Ida Bøhler (28) var på visning sammen med broren Andreas i går. Hun skal kjøpe bolig for første gang.

Det kan vise seg å være en god investering. Etter nesten 20 år med mer eller mindre kontinuerlig sterk vekst vil boligprisene fortsette å stige. I 2010 og 2011 steg boligprisene med om lag åtte prosent i året. Ifølge SSB vil de fortsatt stige, men ikke like mye. I år anslår SSB at boligprisene vil øke med 5,5 prosent, deretter vil vi se en boligprisvekst på seks prosent årlig til og med 2015.

 – Det er dyrt å leie år etter år, og jeg har lyst på noe eget. Men det er dyrt å kjøpe også, sier Ida Bøhler. Men også hun regner med at boligprisene uansett bare kommer til å bli høyere.

Vekst i befolkningen

Forskningsleder Torbjørn Eika i SSB viser til at det er mange faktorer som spiller inn: Det er en relativt god vekst i husholdningenes inntekter, det er lav rente, en betydelig vekst i befolkningen og dermed i behovet for boliger.

– Prognosene våre er betinget av at det ikke skjer endringer i boligbeskatningen. Hvis det hadde ligget an til en betydelig endring i boligbeskatningen ville det påvirket prognosen vår for boligprisveksten framover, understreker Eika overfor Dagsavisen.

Forskningslederen mener det er grunn til å være bekymret for alt for stor boligprisvekst. Frykten er at vi på sikt skal få kraftig økonomisk tilbakeslag.

– Med en høy boligprisvekst følger gjerne en betydelig vekst i husholdningenes gjeld, dette medfører fare for at man på et senere tidspunkt kan få et konjunkturtilbakeslag, enten det er direkte knyttet til boligmarkedet eller ikke, som kan bli forsterket av den gjeldssituasjonen husholdningene er i, sier han.

 

Tilbakeslag

Eika viser til at når boligprisene faller vil det blant annet medføre at husholdningenes formuer blir mindre.

– Man kan tenke seg at man får en slik utvikling samtidig med at rentene blir noe høyere enn forventet, sier han og fortsetter:

– Av begge grunner vil man risikere at husholdningene strammer betydelig inn på forbruket. Dermed kan man forsterke en negativ konjunkturspiral som allerede er satt i gang, sier Eika og legger til at det ikke er et problem i seg selv at boligprisene stiger noe.

– Problemet er knyttet til at jo høyere boligprisen kommer og jo høyere husholdningenes gjeld i forhold til inntektene blir, jo sterkere kan et konjunkturtilbakeslag bli.

Så hva skjer når boligprisene stiger? Eika viser til at du som boligeier vil oppleve at boligen du bor i blir mer verdt. Dermed vil du føle deg rikere.

– Den økte boligformuen kan brukes til å øke forbruk ved å øke belåningen på boligen. Alternativt kan du redusere det du har i banken fordi du har fått en økt buffer i form av verdien på boligen, sier Eika.

 

Finansiell ustabiletet

Det er likevel ikke økningen i seg selv som bekymrer Eika og SSB.

– Det er det motsatte som er bekymringsfullt. Hvis dette etter en stund snur, og det du trodde du hadde i buffer i form av lånemuligheter med sikkerhet i boligformuen fordufter sier Eika og legger til at det naturlige da kan være å skjære ned på forbruket for å skaffe seg en ny buffer.

– Kanskje du til og med får økt rente fordi boligverdien er blitt knapp i forhold til det lånet du har, eller at økt rente er en del av den økonomiske utviklingen som har fått boligprisutviklingen til å snu. Uansett vil du kanskje føle behov for å stramme inn på forbruket ditt.

Her er vi ifølge Eika ved kjernen:

– Hvis det er mange personer som samtidig strammer inn på forbruket sitt blir det behov for færre i varehandelen og andre steder. Dermed blir det mindre behov for produksjon av varer og ymse tjenester. Resultatet kan bli økt arbeidsløshet. Dette biter seg selv i halen ved at husholdningenes inntektsvekst da blir svakere enn den ellers hadde blitt. I verste fall kan man få en utvikling som den man hadde på nittitallet, med betydelige tap i banksektoren og finansiell ustabilitet, sier Eika.

 

Tror ikke på krakk

Ifølge Eika har ikke SSB noen stor frykt et betydelig krakk i boligmarkedet i de kommende fire årene som er perioden de har kommet med prognoser for.

– Det er fundamentale faktorer som høy vekst i folks inntekter, høy befolkningsvekst, lave renter i forhold til boligbygging som har drevet prisene oppover. Vi tror at de fleste i boligmarkedet er der fordi de vil kjøpe en bolig for å bo i. Hvis det derimot er mange som kjøper bolig med tanke på å høste en prisgevinst, vil situasjonen være en annen. Dette betyr imidlertid ikke at man kan få en betydelig prisnedgang, kall det gjerne krakk, men da vil det være fordi det skjer noe dramatisk med norsk økonomi.

En ny finanskrise med store begrensninger i folks muligheter til å få lån, er ifølge Eika et typisk utgangspunkt for en slik utvikling.

– Men en kan også tenke seg andre faktorer som utløser en kraftig konjunkturnedgang. En kraftig og langvarig nedgang i oljeprisen, kan være en slik utløsende faktor.