Spekulantenes jaktmarker

Reid Krohn-Pettersen i Norsk Familieøkonomi tror boligprisene vil fortsette å stige, ikke minst i Oslo, selv ved mer boligbygging.

– Mange av de nye boligene vil bli kjøpt av gjeldfri 50-åringer med millioner på bok, tror han.

– Hvorfor det?

– Fordi de får en mye bedre avkastning på pengene sine ved å kjøpe boliger de kan leie ut, enn ved å la pengene bli stående i banken, når rentene er så lave som nå.

– Er det mange som kan spekulere i bolig på denne måten?

– Nordmenn har nær 1.100 milliarder kroner på bok. I Oslo blir nær en tredel av boligene solgt til spekulanter. Det er også mange rike mammaer og pappaer som kjøper bolig til barna sine, svarer Krohn-Pettersen.

På landsplan er det nå om lag 300.000 sekundærboliger, boliger som eies av andre enn dem som bor i dem, viser tidligere anslag.

De nyeste tallene for Oslo, som er for 2014, viser at 61.525 sekundærboliger er å finne her, får Dagsavisen opplyst fra Skatteetaten.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

12,8 prosent dyrere

I motsatt ende av rommet står de unge, potensielle førstegangskjøperne uten bemidlede foreldre. Nye tall fra Eiendom Norge må fortone seg som et mareritt for dem. De viser at boligprisveksten bare fortsetter. Boligprisene er nå 7,3 prosent høyere enn for 12 måneder siden.

I Oslo, hvor det ikke synes å være grenser for hvor mye boligkjøpere er villig til å betale, har prisene økt med hele 12,8 prosent de siste 12 månedene. I Hamar og Drammen har prisveksten vært på henholdsvis 11,4 og 10,1 prosent.

Det finnes også unntak. I oljekriserammede Stavanger og Sandnes har prisene gått ned med 7,0 og 5,8 prosent.

Økende arbeidsledighet preger likevel ikke de nasjonale tallene for årets første måneder.

– Vi må tilbake til 2011 for å finne et år med sterkere prisutvikling enn det vi har hatt så langt i 2016, sier Christian Vammervold Dreyer, administrerende direktør i Eiendom Norge.

LES OGSÅ: Markedet er problemet

Allerede på gjeldstoppen

Problemet er bare at jo sterkere prisutviklingen blir, jo svakere blir økonomien til svært mange nordmenn. Norske husholdninger er allerede på gjeldstoppen blant OECD-landene på grunn av de høye boligprisene.

Siden 2000 har norske boliger reelt sett blitt om lag dobbelt så dyre.

– Husholdningenes innenlandske gjeld utgjorde 2.850 milliarder kroner ved utgangen av tredje kvartal 2015 (...). Gjelden består i hovedsak av utlån fra banker og kredittforetak med pant i bolig, konstaterer Finanstilsynet i sin nyeste vurdering av norsk økonomi.

– I gjennomsnitt har hver nordmann 2,5 ganger av sin disponible inntekt i gjeld, forteller Krohn-Pettersen.

– Hva er disponibel inntekt?

– Det du sitter igjen med av lønnsinntekter etter skatt.

– Tiltak mot spekulanter

Lønnsveksten har i mange år vært til dels vesentlig lavere enn veksten i boligprisene. 3-4 prosent mer i lønn i året, monner ikke mye når boligene samtidig blir 10-12 prosent dyrere.

Mange har uttalt at slik kan det ikke fortsette, men trolig vil ikke utviklingen endre seg med det første. Statistisk sentralbyrå tror ikke på en «forsiktig renteøkning» før i 2019. Det betyr trolig at mange unge vil fortsette å ta opp enorme lån for å få en fot innenfor boligmarkedet.

Slik Norsk Familieøkonomis sjeføkonom vurderer situasjonen, er det nødvendig med tiltak som svir på pungen for spekulantene, for å få til en endring som monner.

– Hvis vi virkelig vil hjelpe de unge i boligmarkedet, må vi skattlegge sekundærbolig hardt, sier Krohn-Pettersen.

– For å få spekulantene bort fra markedet?

– Ja, nå får spekulantene i pose og sekk ved at boligprisene går opp samtidig som de har god avkastning på utleie. De får også fradrag på boliglån, svarer han.

I dag må det betales 25 prosent skatt av inntektene fra utleie av en sekundærbolig, får Dagsavisen opplyst i Skatteetaten. Utleie kan bli enda gunstigere fordi det gis fradrag for blant annet vedlikehold.

– Hvor mye bør denne skattleggingen skjerpes, mener du?

– Den må nok bli dobbelt så stor for at den skal få ønsket effekt, svarer Krohn-Pettersen.