Årsakene til dagens boligkrise er sammensatt. Det virker som Aps Marianne Aasen ser problemet med vanlige folk er fullstendig prisgitt markedet når de trenger bolig, men det blir misvisende når hun gir Willoch-regjeringa alene ansvaret for privatiseringa og dereguleringa av boligmarkedet (http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread244970/#post_244970).
Frisleppet ble varslet i en stortingsmelding fra Brundtlands første regjering. Willoch-regjeringa startet så dereguleringa, mens den andre Brundtland-regjeringa i praksis fullførte den.
Prisreguleringa på boligmarkedet forsvant i all hovedsak i 1988 da Ap-regjeringa, stortingsgruppa og partiets boligutvalg stilte seg bak et kompromiss med Høyre og mellompartiene, slik NOVA påpeker i rapport 1/08 «Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring».
Siden har Ap verken innført nye reguleringer eller reversert dereguleringa. Resultatet er en boligpolitikk overlatt til markedet. Boligprisene er så høye at mange må sette seg i svært stor gjeld selv for å få råd til en bolig av nøktern standard.
Hvis folk ikke skal være prisgitt det private markedet, må vi bygge boliger utenfor markedet. Økt boligforsyning, slik Aasen tar til orde for, er bra. Imidlertid er det ikke tilstrekkelig for å stanse den kraftige veksten i boligprisene. Derfor er det gledelig at Aasen mener forslaget om en tredje boligsektor bør vurderes. En slik tredje boligsektor vil representere en virkelig sosial boligpolitikk som setter folks behov for å bo i sentrum, ikke spekulantenes behov for å tjene penger. Det handler om å bygge boliger utenfor markedet.
Spørsmålet er om Ap virkelig er villig til å utfordre markedet i denne saken. Det vil i så fall være et viktig brudd med boligpolitikken partiet har ført siden den første Brundtland-regjeringas tid.
(mitt første innlegg i denne debatten: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1011/thread244054/)