Slutt på Ap-arrogansen

Partileder Jonas Gahr Støre hevdet på Aps landsstyremøte at man har lykkes med å endre oppfatningen av Ap som et arrogant parti. Det var ifølge Støre en viktig årsak til valgseieren. Ap vil bygge seg opp som et samarbeidsparti.

Ap-arrogansen er berømt. Den går tilbake til Einar Gerhardsens dager da Ap hadde flertallet i folket og i Stortinget, og ikke trengte å bry seg om andre partier og andre velgergrupper enn industriarbeiderne. Partiet var seg selv nok. Etter hvert som tidene endret seg og andre partier kom til regjeringsmakten, forandret også Ap gradvis synet på seg selv. Noe hang likevel alltid igjen fra storhetstida. SV og Sp og KrF og Venstre ikke minst, merket en arroganse fra Ap som de ikke fant hos andre partier.

LES OGSÅ: Raymond er glad og rørt for MDG-støtte

Det var en historisk sensasjon da Ap i 2005 gikk i regjering med andre partier for første gang siden 1945. Det rødgrønne samarbeidet varte i åtte år. SV var først med å bryte ut av den rødgrønne blokken. Ap og Sp fulgte lettet etter. Tida var inne for å bygge nye allianser.

Skal stortingsvalget vinnes i 2017, må Ap få sentrum med på laget. Ap, Sp og SV vinner ikke flertall en gang til.

Kommunevalget var en god anledning til å prøvekjøre en ny modell. Ikke et eneste sted gikk Ap, SV og Sp til valg som en rødgrønn blokk. Det var taktisk klokt. Regjeringsalliansen Høyre, Frp, KrF og Venstre smuldret opp. Ap og Miljøpartiet De Grønne (MDG) vant valget. MDG er dermed blitt en strategisk viktig alliansepartner for Ap.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Valgresultatet har gitt Ap anledning til å rendyrke rollen som samarbeidsparti. Ap kan nå tydeligvis samarbeide med alle utenom høyrepartiene. Avstanden til Høyre/Frp er så lang at den ikke kan skrittes over. Ap ser ut til å lykkes med den nye samarbeidsmodellen. I Oslo kommer Ray­mond Johansen (Ap) til å danne byråd med SV og MDG. I Bergen har Ap funnet sammen med KrF og Venstre, i Trondheim vil Ap ha med alle utenom Høyre og Frp. Slik driver Ap på i kommune etter kommune. Resultatet blir at partiet får mange flere ordførere enn det partiet oppnådde ved valget for fire år siden, som ikke var noe dårlig kommunevalg for Ap. Aversjonen mot andre partier satte Ap utenfor ordførerkabalene den gangen.

Rollen som det store samarbeidspartiet er krevende. Ap må passe seg slik at det ikke selger sin sjel. Partiet har alltid vært plassert på den siden der hjertet banker; på venstre side. Derfor var det ikke så vanskelig å samarbeide med SV i åtte år. Samarbeidet med Sp har også gått greit. Jeg tror også at Ap vil finne ut av det med Miljøpartiet De Grønne. MDG ligger nærmere venstresiden enn høyresiden. Vanskeligere blir det å finne sammen med KrF. I sosialpolitikken og finanspolitikken kan Ap og KrF finne ut av det med hverandre. I familiepolitikken og i typiske verdisaker for KrF, blir det meget vanskelig.

LES OGSÅ: MGD-Sultan klar for ordfører-rollen

Samarbeid med Venstre tror jeg er utelukket. I alle fall så lenge Trine Skei Grande er leder i partiet. Hun har høyt og tydelig sagt fra om at hun ikke vil gjøre samme tabben som hun mener forgjengerne Odd Einar Dørum og Lars Sponheim gjorde, da de åpnet for samarbeid med henholdsvis Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg. Dørum og Sponheim brant seg så kraftig på den velkjente Ap-arrogansen at Venstre tok varig skade. Og selv om Jonas Gahr Støre har erklært at han vil arrogansen til livs, trives dagens Venstre så godt i selskap med den blåblå regjeringen at partiet ikke vil skifte side.

Det politiske landskapet er forandret etter valget. Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen ser at velgrunnlaget blir svakere og at samarbeidsavtalen med KrF og Venstre henger i en tynn tråd. Jonas Gahr Støre bygger møysommelig en løs allianse bestående av Ap, SV, Sp, KrF og MDG. Lykkes han, vinner denne alliansen stortingsvalget.