Det forskes for lite på demens. FOTO: NTB SCANPIX

Sakker akterut i forskningen

DEMENS: Mens det hvert år satses store summer på kreftforskning, henger demensforskningen 30-40 år etter.

Fortsetter utviklingen, vil det om 25 år være dobbelt så mange som er rammet av demenssykdommer i Norge.

Norsk demensforskning er for første gang analysert, og analysen viser at deler av forskningen er helt i verdensklasse. Samtidig viser den at norske myndigheter satser for lite på demensforskning. Investeringene står ikke i forhold til de store utfordringene som demenssykdommene vil utgjøre for samfunnet.

I morgen går TV-aksjonen av stabelen, hvor det skal samles inn penger til demens. Mye av disse pengene skal gå til forskning.

 

Analysert

Innovasjonsnettverket Nansen Neuroscience Network har gjennomgått all medisinsk forskning og utvikling på demenssykdommer i Norge. Resultatene, som ble lagt fram på en nasjonal demenskonferanse, er overraskende positive: Norsk demensforskning er i verdenstoppen

- Norsk demensforskning har høy anseelse internasjonalt. Vi er positivt overrasket over det internasjonale gjennomslaget vår demensforskning har hatt de siste årene. Innenfor grunnforskningen er de beste forskningsmiljøene i verdenstoppen, helt oppe på nobelprisnivå. Samtidig drives det klinisk forskning innenfor blant annet tidlig diagnostikk av demenssykdommer,

noe som etterspørres internasjonalt, sier Leif Rune Skymoen, daglig leder i Nansen Neuroscience Network.

De siste ti årene har Forskningsrådet gitt rundt 130 millioner kroner til kreftforskning i Norge - 15 ganger mer enn det som er brukt på demensforskning.

- Jeg vil understreke at vi ikke ønsker mindre penger til kreftforskningen. Men vi mener at demensforskningen må få de samme rammevilkårene, sier Skymoen til Dagsavisen.

Demens er et resultat av flere sykdommer, og er en av de store uløste medisinske gåtene.

- Tror du noen gang at forskerne finner en løsning?

- Ja, det tror jeg. Men det er ikke så enkelt som ett svar med to streker under, sier han.

- Det vil ikke komme noen supermedisin. Det vil vokse fram over tid, og vi vil få en helt annen forståelse for sykdommen, og verktøy for å bremse utviklingen. I dag forskes det på medisiner som vil bremse utviklingen. Disse vil være tilgjengelige om en fem til sju år, om de viser seg å være effektive. De store gjennombruddene vil det ta tiår før vi får, sier han.

 

Vil øke

I Norge får 30.000 personer en kreftdiagnose hvert år, mens 10.000 får demens. Vi blir stadig eldre og flere, og antallet pasienter med demens vil øke kraftig i årene framover.

- Dette blir en stor utfordring for helsevesenet i framtida, det blir flere eldre, flere demenssyke med ressurskrevende lidelser. Norge sitter på mye kompetanse som kan være med på å løse demensgåten, sier Skymoen.

- For at forskningen skal komme pasientene til gode kreves det et samspill mellom akademia, helsevesenet og næringslivet, avslutter Skymoen.

tom.vestreng@dagsavisen.no