Rømmer frabarnevernet

Psykolog Jan Mossige ved Barneombudet synes det er forunderlig at familier som flytter midt i en pågående barnevernssak ikke registreres i et sentralt system. Ifølge ham burde det være en smal sak å telle opp hvor mange saker barnevernet «mister» når familiene ikke møter opp.

– Vi får henvendelser om familier som flytter når de er blitt henvist til barnevernet. Da flytter ikke opplysningene med dem til barnevernet i neste bydel eller kommune. Kommunen de flytter til sjekker heller ikke om de har vært i barnevernet tidligere sier Mossige.

Som tidligere praktiserende skolepsykolog har han møtt barn som har vært innenfor barnevernet i andre kommuner i mange år uten at noen har visst det. Han har også «mistet barn» fordi de har bråflyttet.

– Flytter du én gang hvert andre år kommer ikke barnevernet nær deg sier Mossige.

Trussel

– Barnevernet skal hjelpe barna og foreldrene. Hvorfor oppleves barnevernet som en trussel?

– Foreldrene opplever ubehagelig oppmerksomhet og flytter. Det kan også skyldes at problemene har økt i omfang fordi barnevernet ikke har kommet opp med ordentlige tiltak tidligere men bare forsterket alt som er vanskelig. I andre tilfeller meldes bekymring for barnet uten at barnevernet reagerer. Da kan alt fortsette som før sier Mossige.

Ifølge barneombudet går enkelte foreldre så langt som å flytte til utlandet med barna deriblant til Spania. Noen få norske barn går ikke engang på skolen i Spania men de blir ikke registrert fordi foreldrene ikke søker om bostedstillatelse – residencia. Rike nordmenn nyter mye goodwill av spanske myndigheter.

– Vi tror et to-tre norske familier er på flukt fra barnevernet i Spania sier Mossige.

Dåvøy uforstående

Barne- og familieminister Laila Dåvøy har ingen informasjon om at det er et problem at familier unngår barnevernets oppmerksomhet ved å flytte fra kommune til kommune bydel til bydel – eller til utlandet.

– I en pågående barnevernssak har barnevernet plikt til å melde fra til den kommunen familien flytter til. Jeg har ikke fått noen henvendelse fra Barneombudet om at det er svikt i disse rutinene sier hun.

Men mange flere kilder enn Barneombudet som jobber med utsatte barn har fortalt om svikt i pålagte melderutiner og overføring av informasjon om et barn fra barnevernet i en kommune eller bydel til en annen – og til politi eller andre hjelpetiltak. Ja sågar fra saksbehandler til saksbehandler om barn som har vært i samme barnevern over mange år. De ønsker at omfanget undersøkes og dokumenteres. Politi som fanger opp barn og sender bekymringsmeldinger får ingen tilbakemeldinger fra barnevernet om hvordan det går med barnet eller om tiltak settes i gang eller ikke. Det gjør heller ikke Barnevernsvakta i Oslo.

«Pakkepost»

– Barn behandles som «pakkepost». Når pakken er sendt har avsenderen ikke lenger kontroll over den. Ofte brukes taushetsplikten som begrunnelse for ikke å dele informasjon. Men jeg har sjelden opplevd at den er til hinder for samarbeid hvis man opparbeider tillit til den familien taushetsplikten gjelder. Selv ikke når omsorgsovertakelse er til barnets beste. Derimot er vaner og uvaner innad i barnevernet og andre etater som er ment å hjelpe den største hemskoen sier Jan Mossige.

Hans oppfordring til alle som jobber med sårbare barn er: Tenk enkelt og stort. Barnet må ha minst én hyggelig voksen og én jevnaldrende rundt seg.