Rapport om videregående opplæring: – Viser at det er behov for å fornye

Av Marthe Lien

Liedutvalget leverte tirsdag den andre av to rapporter om hva som fungerer og ikke fungerer i videregående skole, til Kunnskapsdepartementet.

– Denne rapporten viser at det er behov for å fornye videregående opplæring. I dag har mange elever store kunnskapshull fra grunnskolen og møter derfor utfordringer i videregående, sier Sanner.

Rapporten inneholder over 100 tiltak til endringer i struktur, organisering og fagsammensetning i fremtidens videregående opplæring.

– Rapporten bidrar til å tilpasse videregående opplæring til vår tid, mener Sanner.

Vil utvide retten til opplæring

Hovedforslagene til utvalget er blant annet:

* Retten til videregående opplæring utvides til en rett til å fullføre – altså å gå bort fra en rett som gjelder antall år med videregående opplæring.

* Opplæringen skal være basert på kvalifikasjoner. Elever som ikke har et godt nok faglig nivå fra ungdomsskolen, skal få innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk, og elevene må bestå fagene for å kunne gå videre til neste fagnivå.

* Opplæringen skal føre til enten studiekompetanse eller yrkeskompetanse.

– Elevene får én sjanse. Mislykkes du der, så er du overlatt til seg selv, sier utvalgsleder Lied under overrekkelsen på Edvard Munch videregående skole i Oslo.

– Alle skal kunne fullføre videregående med en sluttkompetanse som kan åpne dørene for videre utdanning eller arbeidsliv.

Saken fortsetter under bildet.

Ragnhild Lied har ledet et utvalg som nå kommer med en rekke forslag til endring i den videregående skolen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Innføringsfag

Lied og utvalget mener det trengs et vesentlig skifte som peker på en annen logikk.

– Vi må tilpasse oss mer den enkelte elevs forutsetninger. I dag er tilbudet nærmest likt for alle i både innhold og tiden man kan bruke. Da er det ikke så rart at noen opplever å mislykkes eller bli demotiverte, sier Lied.

Utvalget foreslår derfor blant annet å innføre obligatoriske innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk for dem som trenger det, noe som kan gi en startkompetanse samtidig som elevene får starte med undervisning i de fagene der de er kvalifisert.

– Vi må legge til rette for at elevene med svært ulikt ståsted blir møtt der de er, mener hun.

Kunnskapsministeren trekker fram både forslaget om å sikre at elevene kan lese, regne og skrive godt og punktet om en fullføringsrett som særlig spennende.

– Dette er viktige forslag vi kommer til å jobbe videre med, sier han.

Rapporten skal nå ut på høring, og Sanner ser fram til å få innspill fra både elever, lærere og fagmiljøene før han tar sikte på å legge fram stortingsmeldingen våren 2021.

Utdanningsforbundet: – Etterlengtet

Leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal sier rapporten er «etterlengtet» – 25 år etter at Reform 94 kom.

– At utvalget går bort fra retten til et bestemt omfang av videregående opplæring til en rett til å fullføre, er nytt og spennende. Hvordan dette kan gjennomføres, må vi se nærmere på, sier Handal til NTB.

Også Norsk Lektorlag er positive til rapporten, og trekker fram obligatoriske innføringsfag som både riktig og nødvendig.

– Noen kaller det strukturell mobbing når det tas opp elever i videregående opplæring som mangler grunnleggende ferdigheter, det må vi unngå, sier leder Rita Helgesen.