Positive til ny lærerutdanning

– Norge har lykkes i å kombinere de avgjørende elementene i akademisk lærerutdanning av høy kvalitet som er identifisert i internasjonal lærerutdanningsforskning.

Det sier den finske professoren Auli Toom. Han er en av flere representanter i en internasjonal ekspertgruppe som har vurdert implementeringen av den femårige lærerutdanningen i Norge i over et år.

Les også: Fortviler over strengere lærerkrav

Ambisiøs og spennende

Ekspertgruppa er positive til utdanningen, og trekker spesielt fram de nye masterprogrammene i grunnskolen. Dette er noe Toom beskriver som ambisiøs og spennende:

– Det er uvanlig for oss å se en lærerutdanning som fokuserer så mye på forskning og forskningsbasert utdanning i rammeverket og lærerplanene på alle nivåer som den norske gjør. Dette er også noe vi har fokusert svært mye på i lærerutdanningen i Finland, sier han.

Attraktiv utdanning

Gruppen anbefaler samtidig å utvide praksisen i den femårige masteren til 140 dager. I dag er kravet på 110 dager.

– Dette synes jeg er et spennende forslag som jeg vil se nærmere på, men dette vil koste og det fører til at praksiskolene blir ytterligere pressa. Det å ha en student i klassen krever oppfølging. Det vil presse skolene som tar imot mange studenter, til å måtte bruke mer ressurser på å følge opp de elevene de har fra før. Det blir et ekstra trykk på de skolene. Samtidig vil mer praksis redusere andre ting som er i utdanningen som dermed må fjernes. Jeg ser også at de anbefaler å legge praksisen veldig sent i løpet. Jeg vil vite litt om hvorfor de mener det er mest gunstig, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i Kunnskapsdepartementet.

Mandag vil hun få vite mer om hvordan praksisen skal kunne økes i lærerutdanningen, når hun møter ekspertgruppa.

– Vi må ha en attraktiv utdanning og gode lærere som fullfører studiene. Det som er så spennende nå, er at vi får positive signaler fra internasjonalt hold, sier Nybø.

– Lærerutdanninga er et av de områdene vi har valgt å løfte opp. Det er så viktig at vi lykkes på dette området.

Flere søkere

– Får man flere lærere per klasse av at lærerutdanninga får tommel opp internasjonalt?

– Ja. Vi har begynt å stille noen krav for å komme inn på studiet, og tallene har gått opp, faktisk på alle lærerutdanningene.

Nybø tror det er flere årsaker til at søkertallene på lærerutdanningene har gått opp.

– Det at utdanningen fremstår som attraktiv er viktig. Det å stille krav til å komme inn hever statusen på utdanninga, men det øker også sjansen for at de som starter på studiet, klarer å gjennomføre det, sier hun.

Les også: – For slapt og lite krevende

Økte insentiver

Kunnskapsdepartementet har dessuten økt insentivene for å bli lærer ved at man totalt sett kan få nedskrevet inntil 160.000 kroner på studielånet. Rundt 50.000 kroner får alle som kommer seg gjennom lærerutdanninga på normert tid.

– Du får ca. 50.000 kroner til om du har tatt lærerutdanningen for de laveste trinnene, 1. til 7. trinn. Det er på disse trinnene vi trenger flest lærere. Enda mer får du om du velger å bosette deg og jobbe i et av de nordligste fylkene. Vi har gjort en del grep, men vi har en vei å gå.

Selv om man ser  gode søkertall på lærerutdanningene nå, kan man ikke slappe av riktig enda, mener Nybø.

– Dessuten er det mange eldre lærere i skolen i dag som kommer til å gå av med pensjon senere. Vi ønsker at enda flere skal ønske å bli lærere, avslutter hun.

Les også: Nye lærere kan få slettet halvparten av studielånet