Oppgjøret på 1-2-3

Hovedoppgjør

Lønnsoppgjøret i år er et hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare skal forhandles om lønn, men også at tariffavtalene skal revideres. Hovedoppgjøret, som foregår annethvert år, dekker nemlig ikke bare forhandlinger om lønn, men dreier seg også om arbeidstid, ferie og andre jobbrettigheter.

Kommentar: Front mot front (Arne Strand)

I front for alle

Tariffoppgjøret har betydning for alle som jobber i Norge. I år er det forbundsvist oppgjør. Det vil si at det forhandles om en og en tariffavtale. Opplegget for forhandlingene bygger på at alles lønnsvekst bør være innenfor rammen til det konkurranseutsatt sektor over tid kan leve med. Derfor forhandles det først om de avtalene som er inngått i typisk konkurranseutsatt sektor. Det er det vi kaller frontfagsmodellen. Frontfaget har tradisjonelt vært Verksted/Industrioverenskomsten. Derfor er det NHO- foreningen Norsk Industri og LO-forbundet Fellesforbundet som forhandler først.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Pensjon

Allerede før forhandlingsstart har spørsmålet om pensjon skapt rabalder, og det har vært uenighet innad i LO om hva slags forhandlingsmandat Fellesforbundet skulle få i pensjonsspørsmålet.

I går gjorde Fellesforbundet klart at de krever pensjonsopptjening fra første krone og tariffestet rett til tjenestepensjoner. I dag må du ha tjent ca. 90.000 kroner før arbeidsgiver setter av lønn til oppsparing av pensjon, skriver Frifagbevegelse.

Mer presiserte pensjonskrav kommer på bordet når forhandlingene er i gang.

NHO med Norsk Industri i spissen har på sin side sagt at de vil avvise ethvert krav om innføring av nye pensjonsrettigheter gjennom dette oppgjøret. Dette gjelder både nivået på pensjonen og organisering.

Les også: Om han ikke lykkes i forhandlingene, står hele frontfagsmodellen på spill

Reisekrav

Et annet krav omhandler hva bedriftene skal betale av reisegodtgjørelse. Fellesforbundet mener den såkalte Langset-dommen har ført til at bestemmelsen om å dekke reise, kost og losji uthules, og vil derfor ha inn en ny presisering av bestemmelsen.

Men arbeidsgiversiden vil ha inn i avtalen at lokalt ansatte skal kunne få arbeidstid som om de var pendlere. De krever også at det tillegget på 20 prosent av lønna som pendlere i dag har krav på, reduseres.

Lavtlønnede

Norsk Industri har varslet at deres utgangspunkt med null i lønnstillegg også gjelder for minstelønnssatsene.

Fellesforbundet mener på sin side at det alltid har vært en felles forståelse om å heve minstesatsene i tråd med lønnsutviklingen ellers i perioden.

De krever i år et ekstra lønnsløft for lavtlønnede grupper som lenge har blitt hengende etter lønnsutviklingen.

Les også: – Alt annet enn null er uforsvarlig