Offentlige storkunder av PR-tjenester

I går skrev Dagsavisen om hvordan Forsvarsbygg betalte Burson-Marsteller 17.000 kroner for å skrive en kronikk i Aftenposten. Burson-Marsteller fikk oppdraget via konkurranseutlysning, og i sitt innsalg til Forsvarsbygg, som Dagsavisen har fått tilgang til, kommer det fram at Burson-Marstellers tre «største eller mest betydningsfulle» klienter, ut ifra verdi på oppdrag, i 2013 var de tre offentlige bedriftene Helsedirektoratet, Statnett SF og Statens vegvesen. Leder av PR-bransjeorganisasjonen KOMM, Morten Woldsdal, mener bruken av PR-tjenester blant offentlige selskaper stadig øker.

46 millioner over tre år

- Vår statistikk viser at 15 prosent av våre medlemmers kunder er offentlige, men alle byråene er ikke organisert hos oss og det er frivillig å svare på våre spesifiserte undersøkelser. Jeg tror det reelle tallet ligger på rundt 20 prosent, sier han.

Over en periode fra januar 2011 til desember 2013 har Helsedirektoratet hatt en rammeavtale med Burson-Marsteller på 30 millioner kroner for å bistå i nasjonale kampanjer og drive medietrening. Det gjorde dem til Burson-Marsteller klart største klient av de tre offentlige selskapene. Over samme treårsperiode har Helsedirektoratet brukt totalt 46 millioner kroner på innleide PR- og konsulenttjenester. I tillegg til Burson-Marsteller hyret de også inn Dinamo, Gambit, Axxept og Agendum.

- Vi er en av de offentlige aktørene som driver mest med kampanjer, sier Liv Dalen Tennøe, fungerende kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet.

- Burson-Marsteller har bistått i blant annet anti-røykingskampanjer og kampanjer knyttet til kosthold og ernæring, sier hun.

Pengene har blitt benyttet til produksjon av reklamer og informasjonsmateriell, i tillegg til medietrening og foredrag. Tennøe sier direktoratets kommunikasjonsavdeling på 24 ansatte gjør det aller meste selv.

- Men i perioder vil vi ha behov for å kjøpe kommunikasjonstjenester eksternt, dette er særlig knyttet til store kampanjer hvor vi trenger ekstra hender og kreativ kraft. De fleste midlene går til produksjon av materiell fra reklamebyrå, som for eksempel reklamefilmer. Vi har vurdert det til at vi ikke vil bygge opp slik produksjonskompetanse, sier hun.

Viktig kunde

Administrerende direktør i Burson-Marsteller, Morten Pettersen, sier de offentlige kundene er viktige for PR-bransjens drift.

- Jeg vil anta at offentlige bedrifter sto for rundt 40 prosent av vår omsetning i 2013. Slike størrelser varierer fra år til år, men dersom det offentlige sluttet å kjøpe PR-tjenester i morgen ville mange selskaper absolutt ha merket det, sier han.

Pettersen deler KOMMs oppfatning av at det offentlige kjøper stadig mer PR-tjenester.

- Jeg har inntrykk av at de kjøper mer tjenester generelt. Konsulenttjenester, PR-tjenester og juridiske tjenester, sier han.

Pettersen sier det offentlige burde være et forbilde for privat sektor i å hyre inn ekstern hjelp.

- De har blitt svært proffe, og faglig sterke, innkjøpere. Jeg har aldri opplev at en offentlig kunde kjøper tjenester fordi vedkommende er lat eller inkompetent. De kjøper tjenester for å utfylle den interne kompetansen, sier han.

- Absurde tall

Over en treårsperiode har Statnett SF på sin side betalt Burson-Marsteller 8,6 millioner for å bistå med kommunikasjonsrådgiving i forbindelse med «monstermast»-utbyggingen.

- Ut ifra min egen lommebok kan jeg forstå at folk syns 8,6 millioner over tre år er veldig mye penger, men akkurat i den perioden fikk vi et sterkt behov for økt kapasitet, sier kommunikasjonssjef i Statnett, Irene Meldal.

Hun sier Statnett har som mål å redusere bruken av eksterne konsulenttjenester og at de har bygd ut kommunikasjonskapasiteten sin. Statnetts kommunikasjonsavdeling har nå 12 ansatte.

Statens vegvesen/Vegdirektoratet har betalt Burson-Marsteller 5,3 millioner for «strategisk og kommunikasjonsfaglig bistand» i perioden desember 2012 til desember 2013, i forbindelse med utviklingen av Nasjonal transportplan. Statens vegvesen har 80 ansatte som jobber med kommunikasjon. Pressesjef i Statens vegvesen, Kjell Vinje, forteller at de ikke har tradisjon for å hyre inn ekstern, privat hjelp.

- Dette er selvsagt mye penger, og nesten absurde tall for oss som jobber i kommunikasjonsmiljøet i veivesenet, sier han.

Vinje har forståelse for at mange kan synes at summen er høy, men sier utviklingen av Nasjonal transportplan hadde svært mange eksternt involverte og at det ble vurdert til at man behøvde ekstra hjelp for å klare å bistå alle instansene i prosjektet.

oda.faremo.lindholm@dagsavisen.no